Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKristiansen, John Kristoffer
dc.contributor.authorTråstadkjølen, Simen
dc.contributor.authorNilsen, Tobias S.
dc.contributor.authorMehren, Christoffer
dc.contributor.authorSlettedal, Martin
dc.contributor.authorKopland, Ole Christian W.
dc.date.accessioned2022-11-07T13:01:49Z
dc.date.available2022-11-07T13:01:49Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3030452
dc.descriptionUtført i samarbeid med Kongsberg Defence & Aerospaceen_US
dc.description.abstractGruppen har fått i oppgave å lage en nedskalert modell av launcheren i luftvernsystemet NASAMS. Dette innebærer i hovedsak at vi skal lage en modell som har tre hovedfunksjoner: rotasjon, elevasjon og avfyring. Gruppen har fått et kravspesifikasjonsdokument som går mer i detalj på kravene, som senere har blitt revidert i samarbeid med oppdragsgiver. For å styre prosjektet har gruppen valgt å bruke prosjektstyringsverktøyet Unified Process. Dette er en prosjektmodell som deler opp prosjektet i forskjellige iterasjoner. Iterasjonene faller under fire forskjellige faser av prosjektet: innledning, utdypning, konstruksjon og overgang. Disse fasene har forskjellig hovedfokus og ulikt antall iterasjoner som reflekterer fasens omfang. Prosjektmodellen deler også prosjektets oppgaver i fem disipliner: prosjektorganisering, krav, analyse og design, implementasjon og testing. Tiden som brukes på hver disiplin endrer seg gjennom prosjektet i henhold til de forskjellige fasenes hovedfokus. Prosjektmodellen er dessuten agil, som tillater at man kan gå tilbake og jobbe med tidligere arbeidsoppgaver i senere iterasjoner. Det har vært forskjellige konsepter for systemets avfyringsmekanisme. Gruppen har blant annet vurdert avfyring med stempel eller fjær. Det ble likevel tidlig bestemt at den beste løsningen er å bruke trykkluft. Denne trykkluften tilføres i systemets bunnstruktur og går gjennom en roterende kobling i systemets midtstruktur. Luften går deretter til toppstrukturen og fordeles til seks elektrisk styrte ventiler som styrer avfyringen av prosjektiler. Elevasjonsmekanismen har også gått gjennom mye redesign. Tidlige konsepter innebar å bruke tannhjul, men dette ble fort ansett som urealistisk ettersom motoren måtte levere et veldig høyt moment. Det ble dermed bestemt at elevasjonsmekanismen skulle bruke snekkedrift som gir høy girutveksling. I tidligere iterasjoner ble denne styrt av en DC-motor som stakk ut foran midtstrukturen. For å bedre innfri kravet om formlikhet ble det valgt å bytte til et design hvor det brukes en steppermotor som er skjult i toppstrukturen. Konsepter for rotasjonsmekanismen var i stor grad basert på tannhjul, enten flate eller koniske. Det ble derimot tidlig bestemt at det skulle brukes en steppermotor som styrer en drivreim. Dette ble valgt for å enklest mulig innfri kravet om formlikhet, samtidig som det ble ansett som en pålitelig og enkel løsning. Launcheren styres av en Arduino Mega 2560 som er montert i bunnstrukturen. Denne har som hovedoppgave å styre systemets motorer og regulere disse til riktig posisjon ved hjelp av motordrivere og rotasjonsenkodere, og kommunisere med Arduinoen i toppstrukturen for å styre avfyring. I tillegg er Arduinoen utstyrt med et Ethernet Shield som tillater kommunikasjon over Ethernet. Dette brukes til å styre launcheren gjennom et grafisk brukergrensesnitt.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norwayen_US
dc.titleProject Mini Launcheren_US
dc.typeBachelor thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holderCopyright The Author(s)en_US
dc.source.pagenumberflere pag.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel