| dc.description.abstract | I et historisk perspektiv har sykepleierfaget blitt assosiert med begreper som kvinnelig, moderlig og feminint. Det kan tilnærmet forstås som allment aksepterte normer i det norske samfunn, og bekrefter slik en kjønnsdiskurs innenfor sykepleien. Å knytte spesifikke egenskaper og roller til kvinner og menn på bakgrunn av kjønn har de siste hundre årene utviklet seg radikalt, og har gått fra å være låst til en essensialistisk og kategorisk tenkning, til å innebære kjønn som noe sosialt og diskursivt formet. Ved å rette fokuset mot åtte mannlige sykepleierstudenters fremstillinger av kjønn i en så kvinnedominert utdanning som sykepleien, synliggjør denne kvalitative intervjustudien hvordan disse informantene artikulerer binære identitetsposisjoner. Det innebærer blant annet hvordan maskuliniteter konstrueres, forhandles og iscenesettes diskursivt, når det knyttes opp mot temaer som valg av utdanning, erfaringer fra utdanningen, og ambisjoner for videre karriere. Ved å se på informantenes utsagn knyttet til forholdet mellom betydningen av kjønn og maskuliniteter, kan det bidra til å belyse kjønnsstereotypiske selvfølgeligheter, opprettholdelsen av kjønnsdiskurser og også muligens skape tvil omkring disse i profesjonsfagene og i det norske samfunn. Mine analyser viser at mannlige sykepleierstudenter i norsk sykepleierutdanning er kjønnstradisjonelle relatert til binæritet, hva gjelder å opprettholde og reprodusere stereotypier knyttet til sykepleierfaget, karrierevalg innenfor sykepleien og dominante former for maskuliniteter i Norge. Likevel fremkommer resultater som kan knyttes til en utvikling, og kanskje også en mykgjøring, av hegemoniske former for maskuliniteter, noe som kan bidra til legitimitet av yrkes- og utdanningsvalg. | |
