| dc.description.abstract | Dette masterprosjektet undersøker elevers arbeid med problemløsningsoppgaver på vertikale ikke-permanente flater i et valgrikt læringsmiljø. Hensikten er å få innsikt i elevers bruk av semiotiske representasjoner og overganger mellom ulike representasjons-system, samt undersøke hvilken sammenheng dette har med valgene og fokusskiftene i løsningsprosessen. Prosjektets problemstilling er: “Hva kjennetegner 6.-trinnelevers bruk av semiotiske representasjoner i problemløsning på vertikale ikke-permanente flater?”.
Det er benyttet en kvalitativ casestudie med lyd- og videoobservasjon av to grupper à tre elever sin løsningsprosess av fire problemløsningsoppgaver på vertikale flater, i konteksten av Liljedahls (2021) tenkende klasserom. Datamaterialet er behandlet gjennom en abduktiv og tematisk tilnærming. Det er videre analysert ved hjelp av teoretiske rammeverk for klassifisering og transformasjon av semiotiske representasjoner, teori om gester og tegning for problemløsning, samt et rammeverk for fokusskifte og en modell for skift og valg i valgrike læringsmiljø. Prosjektet bidrar dermed også til å se sammenheng mellom ulike teoretiske rammeverk.
Prosjektet viser hvordan elever benytter semiotiske representasjoner i problemløsning, noe som kan gi refleksjon rundt undervisningspraksis for å kunne utvikle elevers problemløsningsevner. Resultatet viser at elevene benytter en kombinasjon av visuelle, symbolske og verbale representasjoner i tilknytning til gester i problemløsningsprosessen på de vertikale flatene. Elevene bruker tegning på ulike måter som en viktig drivkraft i løsningsprosessen, og tegningene bidrar til å samle gruppens fokus og muliggjør bruken av gester som en viktig del av kommunikasjonen. Det viser seg at abstrakt matematisk visualisering må læres på lik linje som ikonisk, ellers kan løsningsprosessen stoppe opp. Resultatet viser at gester er tett synkronisert med talestrømmen. Elevenes bruk av peking og muntlig språk spiller en betydelig rolle i samarbeidet i problemløsningen på de vertikale flatene. Overganger mellom ulike representasjonssystem skapes i stor grad ved hjelp av tegning, muntlig språk og gester. Det viser seg også at samarbeidet består av en dynamisk rekke av fokusskift mellom individuelle ressurser og interaksjon innad i gruppen, når valgte representasjoner og heuristikker bidrar til å drive løsningsprosessen fremover mot en nøkkelløsningside og en endelig løsning. Når elevene møter utfordringer i overganger eller står fast i løsningsprosessen håndteres dette i stor grad ved å foreta et fokusskifte mot eksterne ressurser, og elevene henvender seg da til en agent å lære av. | |
