| dc.description.abstract | Denne studien ser på kunnskapsdeling i et profesjonsfellesskap i barnehage, med en fenomenologisk tilnærming. Hannah Arendt som en av det 20. århundrets fremste tenkere tjener som vitenskapsteoretisk inspirasjon inn i studien. Her er ikke målet å finne sannheten, men det er refleksjonen over fagligheten som trengs og hvordan fagligheten kommer til uttrykk og ivaretas i barnehage som er sentral. Arendt sine tanker om individualitet som det menneskene har til felles og det som gjør dem like i verdighet, er at alle er forskjellige og hver og en er enestående. Studien retter blikket mot møtene mellom mennesker som finner sted i barnehagen, og hva slags muligheter for utvikling av kunnskap og faglighet som ligger her. Målet i studien er å besvare følgende problemstilling:
Hvilken faglighet trenger dagens barnehage og hvordan ivaretas det profesjonelle læringsfellesskapet?
Det politiske bakteppe i studien er kunnskapsdepartementets strategidokument, Barnehager mot 2030 – Strategi for barnehagekvalitet 2021-2030 (Kunnskapsdepartementet, 2021). Her vektlegges det at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Dette fordrer en barnehage med høy faglighet og en ivaretakelse av profesjonsfellesskapet. Kvalitativt forskningsintervju blir brukt som metode i studien. Studien bygger på teori hentet fra Biesta, (2014) og hans perspektiv på kunnskap knyttet til begrepene kvalifisering, sosialisering og subjektivering. Her ser jeg sammenhenger med tankene til Arendt der betydningen av menneskelige møter, handling og nye begynnelser er sentralt. Dette sees i sammenheng med Ulla, (2014) og hennes begrep «kunnskapskropp»: | |
