Elevers representasjoner når de løser tekstoppgaver

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg sett på hvordan elever på 10. trinn bruker representasjoner og gjennomfører overganger mellom representasjoner når de løser tekstoppgaver. Målet har vært å se på hvordan elever resonnerer når de løser slike oppgaver.

For å få svar på dette har jeg foretatt en kvalitativ studie blant fem elever på 10. trinn på en ungdomsskole i Viken. Oppgavene elevene fikk utdelt var fem problemløsningsoppgaver som var tilpasset 10. trinn. Etter oppgaveløsningen var det en felles gjennomgang, der elevene forklarte hvordan de hadde løst oppgavene. Det ble tatt lydopptak og gjort feltnotater under forsøket. Lydopptaket ble i ettertid transkribert. Datamateriale fra studie ble analysert og tolket i lys av teori. Representasjonene elevene tok i bruk ble klassifisert etter Duval sitt semiotiske register.

Funn fra min studie viser at elevene har en variasjon i bruken av representasjoner og at de sjelden tar i bruk kun en representasjon i oppgaveløsningen. De representasjonene elevene har benyttet seg mest av er aritmetikk og algebra. Samtidig viser funn at det er en sammenheng mellom leseforståelse og hvordan elevene tolker og dermed løser oppgavene. Leseforståelse er også bestemmende for hvilke representasjoner som blir brukt og hvordan de brukes. Enkelte elever klarer ikke å oversette fra tekst i oppgaven til en likning når det ikke er kongruent overgang mellom oppgaveteksten og likning. De feiltolker nøkkelord som for eksempel «mer enn» og ignorerer sammenhenger og leser bare tall i oppgaveteksten. Dette har innvirkning på hvilke representasjoner de tar i bruk. Studie har også vist at bruk av hjelperepresentasjoner for visualisering av innholdet i tekstoppgaven eller andre løsningsstrategier har hjulpet elevene med både forståelsen av oppgaveteksten og løsningen av oppgaven.