| dc.description.abstract | Å danne elevene til aktive og kritisk tenkende medborgere, er en sentral del av skolens samfunnsfag, og dermed en vesentlig interesse i samfunnsdidaktikken. I denne prosessen er det en bred enighet om at diskusjon, meningsmangfold og rom til å ytre sin mening, er viktige faktorer. Samtidig er de styringsdokumentene som læreren skal basere sin praksis på, tvetydige rundt hensynet til elevenes ytringsfrihet. I tillegg påpeker §9A i opplæringsloven at skolen skal ha nulltoleranse for krenkelser. Tidligere forskning har vist at mange lærere rapporterer om at de synes det er ubehagelig å undervise om politisk kontroversielle tema, som ofte kan være sårbare og følsomme for både lærere og elever. Likevel har aktualiteten av å kunne snakke sammen vokst frem de siste tiårene, ved at norske klasserom i stadig økende grad består av et mer komplekst mangfold. Denne studien undersøker læreres forståelser av balansen mellom ytringsfrihet, og retten til beskyttelse mot krenkelser og diskriminering, i klasserommet. Hvorvidt mener et utvalg lærere fra mellomtrinnet at det er mulig å ha ytringsfrihet i klasserommet, og samtidig ivareta alle elevene? Hvilke tanker og erfaringer har disse lærerne om å møte kontroversielle utsagn fra elever? Forskningen som allerede eksisterer om dette, stammer i utgangspunktet fra ungdomsskolen og videregående skole. Samtidig viser nyere rapporter at elevene etterlyser mer og bedre kunnskap om krenkelser, allerede fra barneskolen. Det kan derfor sies å være et kunnskaps-gap på dette området.
Studien baserer seg på data innhentet ved spørreundersøkelse, med en kombinasjon av forhåndsstrukturerte (kvantitative) og åpne (kvalitative) svaralternativer. I alt var det 21 lærere for mellomtrinnet, som svarte på denne undersøkelsen. Lærerne ble presentert for påstander og caser som omhandlet ytringsfrihet, skjerming og kontroversielle tema i skolen. Det ble i tillegg lagt inn et åpent felt, hvor lærerne kunne uttrykke sin empiri, tanker og meninger om tematikken. Den dataen som kom inn ble triangulert, ved at data fra den ene kilden styrket eller svekket funn fra den andre kilden. Spørreundersøkelse ble brukt for å få så ærlige svar som mulig, samt av etiske hensyn, da spørsmål rundt kontroversielle tema kan være vanskelig å svare på.
Majoriteten av studiens lærere krysser av for, og skriver, at de ønsker å prioritere ytringsfriheten over skjerming mot krenkelser. Samtidig trekker de frem en rekke betingelser som tilsynelatende må være på plass for at elevene skal kunne ytre seg om temaer som kan være sårbare for medelevene. De betingelsene som nevnes hyppigst er god lærer-elev relasjon og et trygt klassemiljø. Dette, samt de øvrige betingelsene som kommer frem av denne studien, tyder på at lærerne anser ytringsfriheten i skolen som relasjonell og kontekstuell, heller enn et fastsatt prinsipp man kan følge. | |
