Hva legger et utvalg matematikklærere i begrepet programmering og hvordan underviser de i programmering på 5-7 trinn?

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg benyttet meg av en kvalitativ forskningsmetode med semi-strukturert intervju. Denne metoden ble brukt for å undersøke problemstillingen: Hva legger et utvalg matematikklærere i begrepet programmering og hvordan underviser de i programmering på 5-7 trinn. De seks informantene har ulike erfaringer med programmering og ulik opplæring i programmering. Etter intervjuene ble det brukt innholdsanalyse for å analysere dataene. Dette var med på å systematisere og gjøre analysearbeidet konsekvent. Etter analysearbeidet satt jeg igjen med noen resultater som jeg presenterte med utgangspunkt i kategoriene og kodene som jeg definerte.

De fleste av informantene mine forbinder programmering med noe som foregår på en datamaskin, når de selv skal definere programmering. Selv om en datamaskin er en sentral del av det å programmere, så viste også informantene i intervjuet at de forbinder programmering med ferdigheter og arbeidsmåter som inngår i den algoritmiske tenkeren. Programmering kan slik en av informantene påpeker, ses på som en prosess som foregår over flere steg. Fra datamaterialet viser det tydelig at programmering er et rikt begrep som inneholder logikk, feilsøking, samarbeid og mer, og at programmering er mer komplekst enn bare å skrive programkode på en datamaskin.

Når det gjelder hvordan utvalget mitt underviser i programmering så er det variasjon. Informantene viser til flere måter å undervise på, samt ulike verktøy som kan benyttes i programmeringsundervisningen. Informantene var blant annet opptatt av å ha utforskende undervisning hvor elevene fikk prøve og feile, slik at de fikk gjort erfaringer knyttet til programmering. Det som er viktig å påpeke er at lærerne har ulik opplæring og erfaring knyttet til programmering. Dette vil ha stor innvirkning på hva de legger i et begrep og hvordan de underviser.