| dc.description.abstract | Med et utvalg bestående av sju lærere har vi gjennomført kvalitative forskningsintervjuer, hvor det semistrukturerte intervjuet ble benyttet som metode. Målet med innsamlingen av materialet var å finne lærernes elevaktive metoder. Utvalget har erfart at slike metoder øker læringsutbyttet hos alle elever, spesielt gutter. Intervjupersonene presenterte og reflekterte rundt hvordan deres konkrete elevaktive undervisning ville kunne være med på å utjevne kjønnsforskjeller i begynneropplæringen.
Forskningens empiri viser stor enighet i nytten av elevaktiv undervisning i begynneropplæringen. Dette understrekes også av flere teoretikere og tidligere forskning. Det viser seg at utvalget, i en viss grad tar i bruk denne metodikken i klasserommet. Arbeidsmetoder som inneholder elevmedvirkning og elevers interesser blir spesielt trukket fram som motiverende, engasjerende og lærerike.
Funnene i forskningen gir oss et innblikk i de ulike oppfatningene og erfaringene lærerne har når kjønnsforskjeller blir etterspurt. Holdninger og refleksjoner rundt kjønnsforskjeller i klasserommet er noe forskjellig blant intervjupersonene. Deler av utvalget har konsentrert seg om kjønnsforskjeller og er bevisste rundt forskjellene når blant annet undervisning planlegges og resultater undersøkes. Andre deler av utvalget viser seg å bli overrasket når spørsmålene om kjønnsforskjeller kommer opp. Altså to motsetninger som ble relevante å diskutere i forskningen. Fagfornyelsen har blitt anvendt gjennom hele studien og er en betydelig faktor i alle delene av forskningsoppgavens problemstilling.
Etter endt forskning er det tydeliggjort at elevaktive undervisningsformer har en positiv effekt på elevers læringsutbytte, og kan hjelpe læreren i arbeidet med utjevning av kjønnsforskjeller i klasserommet. | |
