| dc.description.abstract | Med utgangspunkt i lekens betydning for elevene i begynneropplæringen, ønsket jeg å undersøke lærernes erfaringer med leken knyttet opp mot elevers læring. Formålet med studien var å erverve meg kunnskap om, og innsikt i studiens problemstilling som er: hvordan erfarer lærere i begynneropplæringen at lek kan bidra til elevers læring? Dette danner avhandlingens innfallsvinkel.
Studiens problemstilling utdypes ved hjelp av empiri samlet gjennom en kvalitativ tilnærming, hvor fem lærere, alle med tilhørighet i begynneropplæringen, har delt av sine erfaringer rundt lekens aktualitet for de yngste elevenes læring i skolen. Denne studien kan plasseres innenfor et sosialkonstruktuvistisk vitenskapssyn, der «virkeligheten konstrueres sammen med andre» , og kan derfor ikke fastslås å være en objektiv sannhet, men en virkelighet som kontinuerlig utvikles i interaksjon og dialog med andre (Postholm & Jacobsen, 2018, s. 50).
Avhandlingens teoretiske rammeverk presenterer leken innenfor et helhetlig sosiokulturelt læringssyn, og viser blant annet til hvilken betydning leken har for sosial kompetanse, relasjonsbygging, og som motivasjon for læring. Teorien viser videre til ulike forståelser av lek, hvor frilek, veiledet lek og lærerstyrt lek utdypes. Diskusjonen tar utgangspunkt i forskningsspørsmålene og kategoriene som oppstod gjennom bearbeidelsen av empirien.
Et av studiens mest sentrale funn viser at lek er et innviklet og vanskelig fenomen å definere. Andre interessante funn viser at lærernes beskrivelser av veiledet, lærerik lek ikke samsvarer med forskningen. Lærernes erfaringer viser at de bruker leken som en tilnærming til fagene i større grad enn min forforståelse antydet. | |
