| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om hvordan lærere ser på bruken av lokalhistorie i undervisning, da i tråd med LK20. Oppgaven bygger på empirien som er samlet inn gjennom intervju på fire ulike skoler i Telemark.
Prosjektets hensikt er å kunne få en forståelse av hva lærernes tanker er omkring lokalhistorie, hvordan de praktisk jobber med tematikken og hvilke rammefaktorer som må til for slik undervisning. Problemstillingen for oppgaven er hvordan ser et utvalg lærere muligheten for å bruke lokalhistorie i møte med LK20, og hvordan anvender de dette i deres praksis? Prosjektarbeidet skal belyse hvordan undervisning i lokalhistorie praktisk blir gjort i skolen.
Oppgaven har brukt et fenomenologisk forskningsdesign, der jeg har tatt i bruk kvalitative semistrukturerte intervjuer. Hovedfunnene består av at lærerne ikke var kommet så langt i arbeidet med LK20, som først antatt. Lærerne beskrev endringene som har vært fra LK06 til LK20, der de fleste av lærerne mente at det i LK20 er større frihet i forhold til hva og hvordan man skal undervise. Det største funnet som er gjort i prosjektet er viktigheten av lærers interesse av lokalhistorie, og dens plass i planlegning og gjennomføring av undervisning. Funnet går ut på at det er lettere å undervise i lokalhistorie dersom man har interesse for det. Det blir nevnt at lærere selv må gjøre seg erfaringer i å undervise i lokalhistorie. Noen lærere mente de selv ikke hadde fått tilstrekkelig med undervisning i hvordan man kunne bruke lokalhistorie i egen undervisning. Derfor mente flere at de ved erfaringer i egen undervisning, gjorde de mer bevisste og gode til å bruke lokalhistorie i undervisning. Funn gjort i forhold til undervisning, er at lærerne ser verdien i å jobbe tverrfaglig med tematikken. De ser at det frigjør mye tid i fagene og gjør at man kan gå dypere i tematikken. Dette kan ha noe med samfunnsfagets lille plass i timeplanen, da det er en til to undervisningstimer i uken. I arbeide med lokalhistorie i timene kommer det frem at eksterne kilder som den kulturelle skolesekken (DKS), er til stor hjelp for lærerne. Dette er fordi at de lærerne som ikke er fra stedet det jobber på, da får en fin tilnærming til lokalhistorien via DKS. Til slutt ser vi at flere lærere har et ønsker om å dra ut å oppleve lokalhistorien, men på grunn av en del barrierer lar det seg ikke alltid gjøres. Vi ser at ved å dra stedet inn i klasserommet som via bilder, kan gi et vel så godt læringsutbytte. | |
