| dc.description.abstract | Klimautfordringer og bærekraft er et tema som stadig fremkommer gjennom nyheter og andre medier. Nyhetene er ofte katastrofeorienterte og kan virke skremmende fordi utfordringene er så store og globale. Når disse utfordringene kan virke skremmende og store for oss voksne så lurer vi på hvilken påvirkning dette har på barn og unge, og hva de tror fremtiden vil bringe. I denne masteroppgaven tar vi derfor for oss problemstillingen: Hvilke tanker har barn om fremtiden knyttet til klima og bærekraftig utvikling?
Studien vår har hatt som hensikt å se på hvilke tanker åtte 5. klassinger har om fremtiden med tanke på bærekraftig utvikling. For å undersøke dette har vi sett på hvilke bærekraftige handlinger barna utfører, motivasjonen bak handlingene, hvilke kunnskap de har om temaet og hvordan de tror fremtiden vil se ut. Mye av teorien i oppgaven dreier seg derfor om kompetansene: handlingskompetanse, systemforståelse, motivasjon og fremtidstenkning. Metoden vi valgte for oppgaven er kvalitativt semistrukturert intervju. Empirien er samlet inn ved fokusgruppeintervjuer av åtte elever og et intervju av læreren til elevene.
Funnene våre tyder på at elevene er klar over utfordringene vi står overfor, men at de ser utfordringene litt «svart-hvitt». Dette begrunner vi med at elevene er i en læringsprosess og at vi ikke kan forvente at deres systemforståelse er på et nivå hvor deklarer å se en sak fra flere perspektiver. Handlingene elevene utfører tyder på at de er positive og motiverte for fremtidens utfordringer, og de virker ivrige etter å hjelpe til. Elevene viste også mye kunnskap om hva de kunne gjøre for å bidra. Et av barnas fokusområder innenfor bærekraft var søppel i naturen og hvilken påvirkning dette har på natur og dyreliv. Barna kunne fortelle om flere handlinger de gjennomførte på egen fritid med den hensikten å bidra til en bedring innenfor dette fokusområdet. Læreren støttet utsagnene om elevenes handlinger og uttrykte at dette var noe som tydet på at elevene hadde tro på at det nytter. Vi fant kun ett tilfelle av lav motivasjon og håp hos en av de åtte elevene. Dette får oss til å tro at barna har et løsningsorientert blikk på fremtiden og at de tror de kan takle utfordringene som kommer.
Den intervjuede læreren fortalte om flere undervisningsmetoder som hen brukte i sammenheng med bærekraftig utvikling. Disse var prosjektarbeid, klasseromssamtaler, refleksjoner og utforskning. Læreren har en viktig rolle for å styrke eleveneshåp og fremtidstro. Betydningen av håp, for elevene, blir i studien utforsket og sett i sammenheng med bærekraftig utvikling. Til tross for at lærer uttaler at ordet «håp» ikke benyttes ofte i undervisningen, fremkommer det at håp likevel er noe som står i fokus. | |
