| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan lærere på barneskolen kan jobbe for best mulig tverrfaglig undervisning i naturfag, og hvilke utbytter tverrfaglig undervisning kan gi elever i norsk skole. Videre undersøkes også ulike utfordringer tverrfaglig undervisning kan ha. Studien er gjennomført etter kvalitative metoder og konsentrerer seg om tverrfaglighet i naturfag, men studiens funn er relevant også for tverrfaglighet generelt.
Studiens funn indikerer at tverrfaglig undervisning, og den nye læreplanens oppbygging med overordnede tverrfaglige temaer, kan gi gode læringsutbytter, både sosialt og faglig.
Læreplanens tverrfaglige temaer legger opp til at tverrfaglig undervisning bør ta utgangspunkt i temaer som gir føringer for hvilke fagområder og kompetanser som inkluderes i de aktuelle problemstillingene. Det finnes mange gode undervisningsmetoder som egner seg godt i tverrfaglig undervisning. Alternative læringsarenaer med rom for variasjon, som for eksempel utforsking, lek og læring i bevegelse, kan gi elevene gode læringsopplevelser.
Studien viser at tverrfaglig undervisning gir elevene viktige læringsutbytter i form av dybdelæring. At undervisningen tar for seg en reell samfunnsutfordring eller et tema som elevene oppfatter som virkelighetsnært, gjør at de har lettere for å forstå sammenhengen mellom fagområdene og kan anvende kunnskapen sin på flere måter. I tillegg til at elevene oppnår en dypere forståelse for fagene og sammenhengene, opplever de mestring og motivasjon gjennom det tverrfaglige arbeidet.
Studien viser også til at tverrfaglighet kan gi enkelte utfordringer. Ressurser i form av økonomi, midler og tid er gjennomgående. Mangelen på ressurser legger begrensninger i planleggingen og i gjennomføringen av tverrfaglige undervisningopplegg. | |
