| dc.description.abstract | Utviklingen av elevers skriveferdigheter er et av barneskolens viktigste oppdrag. I LK20 presiseres det at «skriving er et redskap for læring i alle fag, og gjennom å utvikle skriveferdigheten blir faglige ferdigheter utviklet» (Utdanningsdirektoratet, 2017a). Å besitte skrivekompetanse handler om å kunne bruke skrivingens ressurser og semiotiske bestanddeler som uttrykksverktøy på en kulturelt akseptabel måte, og det er bred enighet blant skriveforskere at skriving er en krevende skapelsesprosess – som på ingen måte er statisk (Evensen, 2010, s. 14; Bakke, 2014, s. 57; Berge, 2014, s. 488).
Siden innføringen av LK06 har mye skjedd i norske klasserom. Kartleggingsundersøkelser viser at tilgangen til, samt benyttelsen av, digitale medier i norske barneskoler, øker for hvert år som går (Gilje et. al., 2020, s. 8-10). Det heter i fagfornyelsen, slik det gjorde i forrige læreplan, at elever – allerede etter 2. trinn – skal kunne skrive tekster for hånd og på tastatur (Utdanningsdirektoratetet 2019b). At tilnærmet 100 % av norske elever på 7. trinn nå oppgir at de skriver tekster på datamaskiner i skolesammenheng, belyser også at kunnskap om analoge og digitale skriveprosesser i skolen er et høyst dagsaktuelt tema.
For å kunne få et innblikk i hvilke tekstkarakteristikker vi kunne finne i elevtekstene til et utvalg skrivelærlinger, der alle hadde prestert på et høyt nivå i skriving, ble det gjennomført en kvalitativ datainnsamling. Innsamlingen bestod av sju elevtekster skrevet for hånd, sju elevtekster skrevet på tastatur og sju individuelle elevintervjuer. Metodevalgene sees i sammenheng med studiens fokus på elevtekstenes karakteristikker, og elevperspektivet har i denne masteravhandlingen blitt løftet frem for å få et innblikk i informantenes forståelseshorisonter bestående av de holdninger, fordommer og oppfatninger de har til å skrive tekster for hånd og på tastatur.
Våre funn ble videre sett i lys av tre underordnede forskningsspørsmål. Det har fremkommet at informantenes holdninger og erfaringer, samt korona-skolens mange utfordringer, kan ha vært utslagsgivende for noen av de kvalitative tekstforskjellene i benyttelsen av de ulike skrivemediene. Også skrivingens sosiale kontekst har dannet grunnlag for diskusjon. Enkelte funn indikerer at kompleksiteten i analoge skriveprosesser ikke nødvendigvis må forståes synonymt med bedre skriveprestasjoner. | |
