Leseopplæring på nettbrett: Hvordan jobber et utvalg norsklærere med lesing i klasserom der alle elever har sin egen iPad
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3013863Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Norske klasserom har i flere år gjennomgått en digitaliseringsprosess, hvor flere av elevene nå har sin egen digitale enhet. Formålet med denne masteroppgaven har vært å se på hvordan et utvalg lærere jobber med leseopplæring i klasserom der alle elever har sin egen iPad. Problemstillingen for denne studien ble dermed «Hvilke lesedidaktiske valg og vurderinger et utvalg av norsklærere gjør, når det kommer til lesing av lengre tekster, på skoler hvor det er innført iPad».
Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er teori både knyttet til digitalisering, med vekt på lærerens digitale kompetanse, og lesing, med vekt på utvikling av lesekompetanse og lesing på skjerm. I tillegg presenteres tidligere forskning om barns leseforståelse på skjerm fremfor på papir, og resultatene fra PIRLS-undersøkelsene.
Studien har et kvalitativt forskningsdesign. For å få svar på problemstillingen ble det gjennomført semi-strukturerte intervjuer med lærere. Utvalget bestod av fire norsklærere på mellomtrinnet som både har erfaring med leseopplæring med og uten skjerm. Resultatene er presentert etter temaer, hvor først lærerne sine opplevelser og erfaringer blir presentert, før det drøftes opp mot teori og tidligere forskning.
Norsklærerne beskriver iPaden som et nyttig verktøy med flere gode muligheter, særlig når det kommer til svake lesere. Lærerne opplever sin egen digitale kompetanse som relativt god, men har savnet mer oppfølging og kursing, da den digitale kompetansen er utviklet på egenhånd gjennom å prøve og feile. Opplæringen lærerne har fått i bruk av iPad, handler mye om den generelle bruken, som hvordan nettbrett fungerer, og hvilke apper man har tilgang til, mens fokuser er mindre rettet mot det konkrete arbeidet i fag. Studien viser at det foregår mye lesing på papir, og at lærerne skriver ut tekster til elevene, dels fordi de opplever at de digitale læremidlene ikke har gode nok tekster, og dels fordi de mener lesingen blir kvalitativt bedre når den foregår på papir, da elevene oppleves som mer utholdende og konsentrerte. Det er en spenning mellom at lærerne ønsker å kunne veksle mellom trykte og digitale tekster, og en forskningsmessig anbefaling, og det lærerne faktisk har tilgang til.