| dc.description.abstract | Det har vært en politisk satsning på vurdering i skolen i Norge fra 2010, kjent som vurdering for læring. Forskning viser imidlertid at implementeringen av satsningen har vært ulik på norske skoler og det er gjennomgående lav grad av elevmedvirkning ved vurdering av læring (Sandvik & Buland, 2014, s. 12). Denne studien har som hensikt å avdekke hva tre lærere vektlegger når de skal inkludere elevene i vurdering av egen læreprosess. Empirien, som kommer fra tre kvalitative intervjuer med lærere, ble analysert med inspirasjon fra fremgangsmåten for tematisk analyse. Det ble gjort tre hovedfunn. Det første funnet var at lærerne mente at læringsmiljøet har en stor betydning når elevene skal vurdere egen læreprosess. De mente elevene må føle seg trygge på seg selv og omgivelsene hvis de skal kunne være ærlige i egen læreprosess og søke støtte fra omgivelsene. Det andre funnet var at lærerne la vekt på at elevene vurderer sin interesse for oppgavene eller læreprosessen. En sammenligning av dette funnet opp mot satsningen vurdering for læring viste at den nasjonale og politisk styrte satsningen på vurdering har en mer instrumentell tilnærming til vurdering, men at de politiske visjonene for vurdering i skolen er i ferd med å endre seg. Elevenes psykologiske behov, og deres lærelyst i forbindelse med vurdering i skolen fremheves nå i endringer i forskrifter til opplæringsloven (1998, §3) og kompetansepakker fra Utdanningsdirektoratet. Lærernes erfaringer sett i sammenheng med både satsningen og faglitteraturen kan gi et mer helthetlig bilde, og er en implikasjon, av hva som inngår når elevene vurderer egen læreprosess. Det siste funnet var at lærerne oppfattet at elevene var avhengig av tydelige læringsmål eller kriterier for å kunne vurdere egen læring. Dette synet var det støtte for i både skolens styringsdokumenter og faglitteraturen. | |
