| dc.description.abstract | Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke hva lærerne legger vekt på i arbeidet med bokstavinnlæring på første trinn, og hvordan de begrunner sine valg av arbeidsmetoder. Her belyses særskilt hvor stor metodefrihet lærerne har når det kommer til planlegging og gjennomføring av bokstavinnlæringen, men også hva de baserer valgene sine på. Undersøkelsen har forsøkt å gi svar på:
Hva legger lærerne vekt på i arbeidet med bokstavinnlæring på første trinn, og hvordan begrunner lærerne sine valg av arbeidsmetoder?
Det er utført mye forskning innen fagfeltet bokstavinnlæring. I denne undersøkelsen avgrenser jeg fokusområdene til å ta for seg: språklig bevissthet, bokstavprogresjon, bruk av tastatur eller blyant og bruk av digitale enheter. Forskning viser at rask bokstavprogresjon har flere fordeler for elevene ved at man kan lettere kan tilrettelegge undervisningen på en god måte. Funne viser til at digitale enheter var en stor del av den digitale bruken i første klasse. Det viser seg derimot at det er forsket lite på sammenhengen mellom rask bokstavprogresjon og bruk av digitale hjelpemidler.
For å finne svar på denne problemstillingen ble det utført to dybdeintervju av informanter som har ansvar for bokstavinnlæringen på første trinn skoleåret 2021-2022. Dette er en kvalitativ studie av gjennomføringen av bokstavinnlæringen i første klasse. Der målet var å undersøke hvilke metoder som blir benyttet i bokstavinnlæringen og hvilken bokstavprogresjon de baserer seg på.
Undersøkelsen viser at erfaring, motivasjon og mestringsfølelse er tre hovedfaktorer som blir vektlagt av begge informantene. De baserer sine metodiske tilnærminger på hvilke erfaringer de har fra tidligere arbeid med bokstavinnlæring, noe som påvirker hvordan de strukturerer arbeidet med rask bokstavprogresjon. Funnene tilsier at det er viktig for elevene å lære små bokstaver ettersom det er disse bokstavene de har gjentatte møter med i skrevet tekst, særskilt med tanke på bruk av digitale enheter. Begge informantene benytter STL+ i undervisningen, men dette viser seg å være en metode som er fastsatt av ledelsen, på like linje med krav om en rask bokstavprogresjon. Funnene tilsier at begge informantene har de samme metodene fastsatt av ledelsen, men har en ulik gjennomføring og tidsbruk. Dette indikerer at informantene opplever en høy grad av metodefrihet, med unntak av bokstavprogresjon og bruk av STL+. | |
