| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg undersøkt hvilke typer skriftlige kommentarer elevene opplever som nyttig og mindre nyttig, og om de bruker kommentarene videre i norskfaget eller andre fag etter den avsluttende teksten. Fokuset har vært rettet mot elevene generelt, men også mer spesifikt etter måloppnåelsesnivå. Problemstillingen for oppgaven er derfor: Hva mener elevene kjennetegner en nyttig og mindre nyttig skriftlig kommentar på kreativ tekst i norsk og er det variasjon i elevenes preferanser og bruk av tilbakemeldinger etter karakternivå?
Hovedtemaet i min oppgave er rettet mot vurdering for læring, tilpasset opplæring og tekstrespons. Min motivasjon og interesse for dette er hentet fra arbeidserfaring som norsklærer og fascinasjon for toppidretten. Idrettsutøvere er kjent for å jobbe med konkrete detaljer i samarbeid med sin trener for å ta videre steg og lykkes i sin idrettskarriere. En slik tankegang mener jeg som lærer at man kan overføre til elevenes skriveutvikling. Skriving er en individuell kognitiv utvikling i kombinasjon med sosiokulturell praksis mellom lærer og elev. Lærerkommentarer er mye brukt av lærere som støtte til elevene underveis og på slutten av skriveprosessen.
Analysen prøver å finne ut hva elevene ser på som en nyttig eller mindre nyttig lærerkommentar, og om de benytter seg av dette videre i sin skriveutvikling. Det er blitt brukt en blandet metode, gjennom innhenting av kvalitativ og kvantitativ data. Datainnsamlingen har bestått av to ulike faser. Fase 1 ga en deskriptiv oversikt over kommentarene elevene plukket ut. Fase 2 ga elevene mulighet til å uttrykke mer hva de mente om dette i fokusgruppeintervjuet. Metodetrianguleringen viser at fasene bygger på hverandre og har bidratt til å kunne svare på oppgavens problemstilling gjennom innholdsanalyser.
Min analyse viser at det er lettere for elevene å finne flere nyttige, enn mindre nyttige kommentarer. Det er også enkelte forskjeller mellom hva elevene oppfatter som en nyttig og en mindre nyttig kommentar. Hovedfunnene ligger i kommentarens formulering og spesifisering. En nyttig kommentar er formulert rosende, med råd eller direktiv. En kommentar formulert som kritikk, spørsmål eller korrigering er lite nyttig. Det er ikke store forskjeller etter måloppnåelsesnivå. Flertallet av elevene mente unyttige kommentarer manglet konkrete eksempler eller tips. Likevel fremhevet elever på lav måloppnåelse et sterkt ønske om å få spesifikke kommentarer og en dialog med læreren om kommentarene i etterkant. Avslutningsvis viste analysen at elevene mente det var mulig å bruke kommentarene videre i norsk og andre fag. Likevel leste de fleste elevene over kommentarene kun en gang og benytter seg i svært liten grad av kommentarene i sitt videre arbeid. | en_US |
