| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler fenomenet assistenter som ressurs, og har som formål å få et innblikk i assistentenes livsverden og slik synliggjøre deres perspektiv på assistentrollen i skolen. Motivasjonen for temaet har vært studier av utvalgte offentlige styringsdokumenter samt egne erfaringer fra praksisfeltet som tilsier at assistentene er en verdifull ressurs i skolen. Styringsdokumentene ble forsøkt lest fra assistentenes perspektiv, og ga oss en forståelse av at assistentene blir begrenset verdsatt og tildeles skyld for at spesialundervisningen ikke fungerer godt nok. Dette var lite forenlig med egen forforståelse, og ledet til problemstillingen «Hvordan ivaretas assistenten som ressurs i laget rundt eleven?». Formålet har vært å innhente empiri fra assistentene selv for å belyse mulighetsbetingelser i assistentrollen sett fra deres perspektiv. Det understrekes at kvalifisert utdanning og kompetanse hos de ansatte er et overordnet mål for spesialundervisning. Studiet skal ikke gå på bekostning av læreprofesjonen og det pedagogiske ansvaret, men søker å belyse hvilken ressurs assistentene kan være som et verdifullt supplement i det helhetlige laget rundt elevene.
Studien har et kvalitativt fenomenologisk hermeneutisk forskningsdesign. Empirien er innhentet via semistrukturerte intervju basert på et strategisk utvalg med seks informanter som beskrives som en ressurs av egen rektor. Det teoretiske fundamentet er basert på en induktiv prosess hvor empirien ble retningsgivende for valg av teori. For å sikre en systematisk og transparent analyse ble Tjora sin stegvis-deduktive induktive metode, SDI-modellen benyttet. Anerkjennelse ble valgt som paraplybegrep for teorien. Videre utdypes Honneth sin forståelse av anerkjennelse, Schibbyes dialektisk relasjonsforståelse, Spurkelands relasjonskompetanse samt Bronfenbrenners utviklingsøkologisk systemteori.
Funn i empirien synliggjør at kontekstuelle og relasjonelle betingelser er av avgjørende betydning for at assistenten kan fremstå som en ressurs i laget rundt eleven. Assistentene gir uttrykk for at de har en betydningsfull rolle, og at å delta i ett fast team på et klassetrinn gir mulighetsbetingelser i form av trygge relasjoner, tett samarbeid og en tydelig ansvarsfordeling. Personlig egnethet og menneskeinteresse fremstår som fremmende faktorer, og studien har vist at ledelsens tilstedeværelse og relasjonskompetanse er sentrale betingelser for å skape et inkluderende «vi»-fellesskap. | |
