Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMarthe Øidvin Burgess
dc.contributor.authorFjellstad, Hanne
dc.date.accessioned2022-08-15T16:41:41Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.usn:wiseflow:6599465:50507771
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3011961
dc.description.abstractTemaet for denne studien er narrativer presentert på pressekonferanser i det første koronaåret: 2020. Formålet har vært å undersøke om, hvordan og i hvilken grad den norske befolkningen er blitt presentert for ulike narrativer fra Solbergregjeringens helseminister Bent Høie, og dens kunnskapsminister Guri Melby. Fire taler er lagt til grunn for analysen: de to ministernes taler fra den 7. april, ved gjenåpningen av skolene, og deres taler fra 11.august., én uke før skolestart. Temaet er valgt på bakgrunn av en mistanke om at det til tider var et relativt stort sprik i de to ministernes fremstilling av virkeligheten. Motivasjonen bunner også i et ønske om å finne en hensiktsmessig tilnærming til tekster som berører, samt en personlig interesse og fascinasjon for tekster i seg selv, for tekstskaping og studiet av ulike fremstillinger av virkeligheten. Analysen består i å ordne talene i narrativer, og ved hjelp av Michael Hallidays systemiskfunksjonelle grammatikk og noe metaforteori, avdekke hvordan virkeligheten fremstilles, hvem som presenteres som fortellingens protagonister og antagonister, og hvordan dette tjener til å legitimere regjeringens kommende tiltak. Pressekonferansens taler er multimodale tekster og de inngår i en sosial prosess. Analysen og diskusjonen vil ha et sosialsemiotisk utgangspunkt. Sentrale funn er blant annet at ministeres fremstilling av virkeligheten i disse talene i liten grad gjenspeiler den reelle smittesituasjonen i samfunnet. Derimot er fremstillingene i stor grad formålstjenlige, og formålene har vært mange: de har både villet betrygge befolkningen, skremme befolkningen, motivere befolkningen til å vise mer hensyn, samt legitimere en gjenåpning av skolene i april og betrygge foreldre, elever og ansatte ved skolestart høsten 2020. Andre funn som har vært interessante er omtalen og utelatelsen av ulike grupper i samfunnet. Enkelte ganger har omtalen vært noe uheldig for diskursen, og gruppene som var skadelidende var unge i 20-årene, ansatte i lavtlønnede yrker og nordmenn med opphav fra andre land.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titlePressekonferansens narrativer
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel