| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie omhandlende tema emosjonsregulering. Formålet med oppgaven er å belyse hvordan spesialpedagoger jobber for å fremme barnehagebarns emosjonsregulering. Problemstillingen er: Hvordan fremme emosjonsregulering hos barnehagebarn som har eller står i fare for å utvikle atferdsvansker?
På bakgrunn av problemstillingen stiller studien følgende tre forskningsspørsmål:
* Hvordan ser og forstår spesialpedagoger barnehagebarn som strever med emosjonsregulering?
* Hvordan tilnærmer spesialpedagoger seg barnehagebarn som strever med emosjonsregulering?
* Hvordan jobber spesialpedagoger med emosjonsregulering i samarbeid med foreldre?
For å besvare masteroppgavens problemstilling benyttes teori og relevant forskning fra både det pedagogiske og det psykologiske fagfeltet. Felles for dem begge, er forståelsen for at barns utvikling er et resultat av gjensidig samspill mellom barnet og miljøet over tid. Studien forankres også i systemteori. Den transaksjonelle utviklingsmodellen til Sameroff og Chandler (1975) og den utviklingsøkologiske modellen til Bronfenbrenner (1979) ligger til grunn for denne masteroppgaven.
Problemstillingen undersøkes via fem kvalitative forskningsintervjuer av spesialpedagoger i barnehage og Pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT). Intervjuene tar utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide. Tematisk analyse som metode benyttes i analysering av empirien.
Funn i denne studien viser at barn som strever med følelsesregulering, trenger forutsigbare rammer og mange repetisjoner med god reguleringsstøtte for å utvikle emosjonsregulering. Trygge, tilstedeværende omsorgspersoner med bevissthet omkring egne følelser og reaksjoner, som er sensitive med gode mentaliseringsevner til å forstå barns følelsesuttrykk, og tydelig på en varm måte vil kunne gi optimal reguleringsstøtte til barnet, slik at positiv utvikling av emosjonsregulering fremmes. Anerkjennende samtaler om følelser i fredstid, er tiltak som kan bidra til å utvikle barnets forståelse for egne og andres følelser, samtidig som det kan utvikle et følelsesrelatert vokabular til å bruke som strategi for å regulere følelser. Med foreldre på laget, viser denne studien økt effekt av tiltak. Dog viser studien at barnehagens rammebetingelser kan være til hinder i arbeidet. Mangel på tid og ressurser gjør at personalet strever med å implementere en emosjonsfokusert tilnærming i hele personalgruppen. Som et resultat, opplever barn avvisning og sanksjoner på observerbar atferd. I lys av funn diskuterer studien hvorvidt manglende tid og ressurser kan hindre utvikling av kvalifisert personal til å oppfylle mandatet om å støtte barn i utvikling av emosjonsregulering (Kunnskapsdepartementet, 2017; Meld. St. 6 (2019-2020)). | |
