Lærer-elev-relasjonen og lærerens faglige tilbakemelding i norskfaget

Abstract

En rekke sentrale studier har i den senere tid illustrert hvor viktig lærer-elev-relasjonen er for læring og trivsel i skolen (Drugli, 2012). Samtidig er det ikke alltid opplagt hva dette kan innebære i praksis, særlig når læreren står i situasjoner hvor nye og krevende betingelser for det relasjonelle skapes. Et eksempel på dette er når læreren skal gi faglig tilbakemelding i norskfaget. I denne masteroppgaven intervjuer jeg fem norsklærere på ungdomstrinnet om hvilke relasjonelle muligheter og utfordringer lærerne erfarer i situasjoner hvor de gir faglige tilbakemeldinger i norskfaget.

Ved hjelp av tematisk analyse av transkriberte intervjuer identifiserer jeg blant annet hva lærerne faktisk forstår med sentrale begreper som for eksempel «relasjon», og hvordan lærerne begrunner valg i egen praksis som handler om vurdering og faglig tilbakemelding. Deretter snur jeg oppmerksomheten mot relasjonelle muligheter og utfordringer som kan oppstå når norsklærerne skal gi faglige tilbakemeldinger i vurderingssituasjoner.

Resultatene viste blant annet at lærerne identifiserte en rekke relasjonelle muligheter og utfordringer når de gav faglige tilbakemeldinger. Overordnet viser analysen at det er en spenning mellom det relasjonelle og det faglige. Spesifikke muligheter oppstår for eksempel der hvor læreren setter elevens stemme og behov i sentrum, og der hvor sensitivitet praktiseres i den faglige tilbakemeldingen, for eksempel ved å gi muntlige tilbakemeldinger som er både personlige og fagspesifikke. Utfordringer er blant annet knyttet til kravet om karakterer, og lærerne illustrerer hvordan ros i faglig tilbakemelding kan slå begge veier – altså både by på relasjonelle muligheter og utfordringer. Disse funnene diskuteres i lys av ulike teoretiske perspektiver og forskning, og avslutningsvis reflekterer jeg over funnenes betydning for egen profesjonsutøvelse som norsklærer.