| dc.description.abstract | Oppgaven undersøker kvaliteter og utfordringer i samspillet mellom bilde og tekst. Dette gjøres ved å utforske relasjonen gjennom eget skapende arbeid der en grunnfortelling brukes i tre bildebokkategorier som resulterer i tre forskjellige bildebokfortellinger. Oppgaven er en kvalitativ studie, med autoetnografi og hermeneutikk som metode. Dette innebærer å tydeliggjøre min forforståelse som bakgrunn for hvordan jeg samler og vurderer empirien i oppgaven. Oppgaven gir et innblikk i en utøvende bildebokskapers ståsted, i et felt preget av teoretikere med litterær bakgrunn. Etter gjennomgang av tidligere forsking og tidligere arbeid, kom jeg fram til tre forskjellige bildebokkategorier som ble brukt som utgangspunkt for eget skapende arbeid. For å undersøke samspillet mellom bilde og tekst nærmere, benyttet jeg forskjellige teorier og teoretikere for å belyse området. Det har gitt meg som bildebokskaper innsikt i samspillet mellom bilde og tekst. Undersøkelsen startet med idemyldring for å komme fram til en fortelling. Denne fortellingen var utgangspunktet i tre bildebokkategorier, og fortellingen resulterte i tre fortellingsvarianter. Hver kategori er delt inn i tre faser med hvert sitt storyboard; 1) små scener tegnet på papir, 2) enkle scener tegnet i Photoshop, og 3) ferdige scener tegnet i Photoshop. Kategoriene som blir brukt er 1) bilde og tekst som komplementerer hverandre, 2) bilde og tekst som kontrapunkt og duett, og 3) bilde og tekst som bytter på å være ledende forteller.
I det skapende arbeidet kom det fram forskjellige samspillspotensial i de ulike fasene og kategoriene. Fase 1 kan egne seg til utforsking av fortellingens innhold, strukturer, sammenhenger og muligheter for rytme i samspillet. Fase 2 var en sjanse til å utforske de ulike mulighetene fra fase 1 og derfor ble det i denne fasen produsert en bredde i materialet som var avgjørende for fase 3. I fase 2 og 3 ga den digitale framgangsmåten frihet til å forandre og videreutvikle strukturen, og eksperimentere med de visuelle og strukturelle mulighetene. Dette gjorde det lettere å utforske samspillet mellom bilde og tekst. I fase 3 ble samspillet mellom bilde og tekst tydeliggjort, både i den enkelte scenen og i sammenhengen mellom scenene.
Bildet hadde større frihet til å stå uten tekst i kategori 2 og 3, samtidig som kategori 2 med sine motsigelser ga mange muligheter til tekstlige erfaringer. Oppgaven gir kunnskap om hvordan en kan bruke framgangsmåten til utprøving, og på den måten komme fram til forskjellige samspill mellom bilde og tekst. Framgangsmåten kan på den måten gi nyskapning og bredde når man skaper bildebokfortellinger. De tre fasene kan gi et innblikk i og bevisstgjøring av egen prosess, oversikt over bredden av egne ideer, og hvordan utforskingen av fortellingen og samspillet framtrer. Didaktisk kan framgangsmåtene gi et mer bevisst forhold til samspillet mellom bilde og tekst, gjennom praktiske erfaringer, refleksjoner og samtaler. | |
