| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgaven er basert på problemstillingen «Hvilke erfaringer har styrere i foreldreeide barnehager gjort seg med personallederrollen under Covid- 19 pandemien?». Studien baserer seg på fire semistrukturerte intervjuer med like mange styrere i en kommune som har vært utsatt for høyt smittetrykk under pandemien. Undersøkelsen har et fenomenologisk utgangspunkt og baserer seg på et teoretisk grunnlag inspirert av Henry Mintzberg (2014) sin teori om ledelse som praksis, teori omkring relasjonsledelse og Jacobsen og Thorsvik (2013) sine teorier om organisasjonskultur.
Studien har hatt et før og nå perspektiv, og gjennom intervjuene har styrerne delt sine erfaringer. Gjennom funnene fra intervjuene med styrerne reflekterer jeg teoretisk og fenomenologisk omkring fire ulike temaer som har kommet frem under intervjuene. Tema en: Tiden før pandemien, som handler om styreren sin personallederrolle og organisasjonskulturen. Tema to: Når pandemien endret forutsetningene, som går inn på hvilke positive og negative konsekvenser pandemien fikk for styrerens personallederrolle. Tema tre: Styrerens støtteapparat under pandemien, som dreier seg om ulike typer sosial støtte og det erfarte fraværet av emosjonell støtte under pandemien. Tema fire: Relasjonene mellom styrerne og de enkelte medarbeiderne og konsekvensene pandemien brakte med seg.
De oppsummerende tankene om studien avdekker at styrere i foreldreeide barnehager har erfart endrede forutsetninger for sin personallederrolle, som følge av pandemien. Organisasjonskulturen som styreren er en stor del av har endret seg på flere måter. Styrerne har blant annet følt seg på utsiden av fellesskapet på egen arbeidsplass som følge av restriksjoner av pandemien. De savner en emosjonell støtte fra sitt styre, som er å anse som deres leder. Styrerne har opplevd å få praktisk og informativ støtte fra nettverkene rundt de enkelte barnehagene. De har erfart at endringer i fastlåste mønstre kan brytes, når forutsetningene tilsier det, og ingen av dem har så langt vurdert å slutte i jobben sin, til tross for at det har vært to vanskelige og arbeidsomme år. Felles for alle styrerne er at de har en opplevelse av at det er personalet som er den viktigste ressursen i barnehagen. Denne masteroppgaven tilsynegjør at personallederrollen blir skapt i relasjonen mellom lederen og dem som skal ledes, og at personallederrollen ikke er en oppgave som bare kan gjøres, men må leves gjennom sjel, følelser og omsorg. | |
