«Relevant for livet og skolekvardagen». En analyse av relevansbegrepets inntog i Den kulturelle skolesekken

Abstract

I 2021 ble Barne- og ungdomskulturmeldingen Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge behandlet i Stortinget. Ett av kapitlene omhandler Den kulturelle skolesekken (DKS), en nasjonal ordning for formidling av kunst og kultur til skoleelever i Norge. I DKS sin 20 år lange historie har det vært lagt vekt på profesjonalitet og kvalitet i formidlingen av kunst- og kultur i ordningen. Den nye stortingsmeldingen legger stor vekt på at alle involverte aktører og nivåer skal samarbeide slik at ordningen også blir relevant for livet og hverdagen til barn og unge. Et originalt bidrag i denne artikkelen er å bruke aktør-nettverksteori (ANT) til å analysere hvordan relevansbegrepet brukes i DKS, ved å undersøke hvordan bestemte former for samarbeid, aktørposisjoner og ansvarsområder skrives fram i stortingsmeldingen. Relevansen til DKS kommer fram i tre former: relevans for livet, for skolen og for medvirkning. Norsk kulturpolitikk er kjennetegnet ved en ambivalens mellom demokratisering av kultur og kulturelt demokrati, og analysen viser hvordan det å legge stor vekt på relevans gir en form for legitimitet til kulturpolitikken for barn og unge. Artikkelen viser at selv om relevans er egnet til å redusere friksjon mellom DKS og skolen, tildeles barn og unge i skolen også et ansvar for å redusere friksjoner i DKS.