Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLøkken, Ingrid Midteide
dc.date.accessioned2022-08-01T07:03:27Z
dc.date.available2022-08-01T07:03:27Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-7206-686-3
dc.identifier.issn2535-5252
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3009403
dc.description.abstractStudier viser at sosial-emosjonell kompetanse har betydning for barns trivsel og fremtid og for tilhørighet til andre mennesker. Barn utvikler sin sosial-emosjonelle kompetanse i relasjoner med andre mennesker i sosiale, kulturelle og historiske systemer. Barn i Norge i alderen 1–5 år tilbringer store deler av dagene sine i barnehager. For de fleste barn vil derfor barnehagen være en betydningsfull arena for utvikling av sosial-emosjonell kompetanse. I denne avhandlingen undersøker jeg kvalitetsbetingelser i barnehagens småbarnsgrupper og deres betydning for barns sosial-emosjonelle kompetanse. Jeg undersøker hvorvidt strukturelle betingelser som organiseringsform og personaltetthet har betydning for relasjonskvalitet i småbarnsgruppene, og videre hvilken betydning relasjonskvalitet kan ha som betingelser for barns sosial-emosjonelle kompetanse i norske barnehager. For å sikre et godt mål for vurdering av barns sosial-emosjonelle kompetanse har jeg evaluert Lamers skala for sosial kompetanse. Utvalget er hentet fra prosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN). Størrelsen på utvalget varierer for de ulike forskningsspørsmålene, fra 800 barn og opp til 1199 barn, avhengig av hvor fullstendige de foreliggende datasettene er. Barna i GoBaN-prosjektet er rekruttert fra 93 norske barnehager i syv forskjellige fylker i Norge, i perioden 2013–2014. Foreldrene er høyt utdannet (82 % med bachelorgrad eller høyere), og andelen barn med foreldre med ikke-vestlig bakgrunn er på 6 %. Relasjonskvalitet i småbarnsgruppene måles ved hjelp av Infant/Toddler Environment Rating Scales, Revised (ITERS-R; Cryer mfl., 2004; Harms mfl., 2006). Barnas sosial-emosjonelle kompetanse er kartlagt ved bruk av Lamers skala for sosial kompetanse ved to testtidspunkter, når barna er henholdsvis 3 (T1) og 5 år (T2). For å undersøke forskjeller i relasjonskvalitet i småbarnsgrupper med ulike strukturelle kvalitetsbetingelser (organiseringsform og personaltetthet) tar jeg i bruk multivariat variansanalyse (MANOVA). Videre benytter jeg konfirmerende og eksplorerende faktoranalyse for å undersøke hvorvidt Lamers skala for sosial kompetanse har tilstrekkelig kvalitet til å kunne brukes som et forskningsinstrument. Når jeg undersøker sammenhengene mellom relasjonskvalitet i småbarnsgrupper og sosial-emosjonell kompetanse, tar jeg i bruk flernivåanalyser. Resultatene viser sammenheng mellom barnehagens organiseringsform og relasjonskvalitet, der barnehager med avdelingsorganisering skårer høyere på relasjonskvalitet enn de med fleksibelt organiserte grupper. Videre viser resultatene at personaltetthet har sammenheng med enkelte områder av relasjonskvalitet. Personaltetthet har betydning for de mer prosessuelle områdene av relasjonskvalitet, som handler om hvordan personalet tilrettelegger og støtter interaksjon med og mellom barna samt bruker språk og bøker. For andre, mer strukturelle områder av relasjonskvalitet, som hvordan personalet tilrettelegger under aktiviteter og frilek, avdekkes det ingen sammenhenger. I evalueringen av Lamers skala for sosial kompetanse indikeres et behov for omstrukturering av dimensjonene. Samtidig bekreftes flere av områdene i analysen, for eksempel empati og rolletaking og tilpasning. Når det gjelder sammenhengen mellom relasjonskvalitet i barnehagens småbarnsgrupper og utvikling av barns sosial-emosjonelle kompetanse, viser resultatene en positiv sammenheng mellom relasjonskvalitet og empati og rolletaking (p < .05) ved første målingstidspunkt (3 år). Dette tyder på at det spesielt for de yngste barnas empati og rolletaking har betydning å være i et miljø med høy relasjonskvalitet. Videre avdekkes en marginal signifikant sammenheng mellom relasjonskvalitet og barns selvkontroll (p < .10) ved andre testtidspunkt (5 år). Til tross for en marginal signifikans kan det indikere at høy relasjonskvalitet i barnehagens småbarnsgrupper kan ha betydning for barns utvikling på lang sikt, og at barn utvikler selvkontroll som å vente på tur og håndtere konflikter ved å være i et miljø med høy relasjonskvalitet. Resultatene viser ingen ytterligere sammenhenger mellom relasjonskvalitet i småbarnsgrupper og øvrige dimensjoner av barns sosial-emosjonelle kompetanse. Mulige forklaringer kan være kontekstuelle og kulturelle ulikheter i velferds- og barnehagesystemer og sosioøkonomisk status. Det kan også tenkes at det er foreldrene som har størst betydning for barn i denne alderen. Videre kan det indikere et behov for mer systematisk og målrettet pedagogisk arbeid for å bidra til utvikling av barns sosial-emosjonelle kompetanse. Det kan også hende at jevnaldringsrelasjoner har større betydning enn relasjonskvalitet i barnehagen. Manglende sammenhenger kan også skyldes metodologiske forhold. I denne avhandlingen bidrar jeg til diskusjonen om hvorvidt og hvordan relasjonskvalitet kan ha betydning for barns sosial-emosjonelle kompetanse, og hvilke strukturelle betingelser som bidrar til høy relasjonskvalitet i barnegruppene i en norsk barnehagekontekst. Jeg gir også et innspill til diskusjonen om mer systematisk pedagogisk arbeid med sosial-emosjonell kompetanse i barnehagen. Mitt arbeid bidrar også til å utvide forståelsen av hvordan dimensjoner av sosial-emosjonell kompetanse kan måles hos barn i barnehagealder. Således kan denne avhandlingen være relevant for både videre forskning, praksis og politikkutforming.en_US
dc.description.sponsorshipStudies show that social-emotional competence is important for children’s well-being, their future, and sense of belonging. Children develop their social-emotional competence in relation to other people in social, cultural, and historical systems. To most children, ECEC will be a significant arena where they develop their social-emotional competence, as Norwegian children aged 1-5 years spend much of their day in ECEC. In this thesis I examine conditions for quality in toddler groups, and the association with children’s social-emotional competence. I investigate whether structural conditions such as organizational form and staff-child ratio, are associated with interaction quality in toddler groups, and interaction quality, as a condition for children’s social-emotional competence in Norwegian ECEC. To ensure a good measurement of children’s social-emotional competence, I evaluated the Lamer Social Competence in Preschool scale (LSCIP). The selection is drawn from the project Better Provision for Norway’s children in ECEC (GoBaN/BePro). Depending on the completeness of the datasets used in the different research questions, the size of the sample varies from 800 to 1199 children. The children in the GoBaN-project have been recruited from 93 ECEC settings from 7 different counties in Norway during 2013 and 2014. Parents are highly educated (82% with a bachelor’s degree or higher) and the proportion of children with parents from non-western backgrounds is 6%. Interaction quality in toddler groups is measured using the Infant/Toddler Environment Rating Scales, Revised (ITERS-R; Cryer mfl., 2004; Harms mfl., 2006). The children’s social-emotional competence is measured using Lamer social competence in preschool scale at age three (T1) and five years (T2) old. To investigate differences in interaction quality in toddler groups with different structural quality conditions (organizational form and staff-child ratio) multivariate variance analysis (MANOVA) is used. I use confirmatory and exploratory factor analysis to evaluate the LSCIP scale. Multilevel analyses are used to investigate the relationship between interaction-quality in toddler groups and social-emotional competence. The results show a correlation between ECEC’s organization form and interaction quality, where ECEC’s with stable group organization score higher on interaction quality than flexible organized groups. Furthermore, the results show that staff-child ratio is related to certain areas of interaction quality. Staff-child ratio is important for the more processual areas of interaction quality, which concerns how staff facilitate and support interaction with and between children, as well as using language and books. For other more structural areas of interaction quality such as how staff facilitate during activities and free play, no correlations are revealed. The evaluation of Lamer’s Social Competence in Preschool Scale indicates a need for restructuring of the dimensions, while at the same time several of the dimensions are confirmed in the analysis, such as empathy and roletaking, and adaptation. In the relationship between interaction quality in toddler groups and development of children’s social-emotional competence the results show a positive association between interaction quality and Empathy and roletaking (p < .05), at the first time of measurement (3 years). This may indicate that for the youngest children empathy and role taking is of importance to be in an environment with high interaction quality. Suggesting that children’s empathy and self-control are influenced by the quality of the relational environment in the toddler groups. Furthermore, a marginally significant association between interaction quality and Self-control (p < .10) at the second time of testing (5 years) was revealed. Despite being marginally significant, it may indicate that high relationship quality in toddler groups may have an impact on children’s long-term development, and that children develop self-control such as waiting for turn and dealing with conflicts by being in a high-quality environment. No further associations between interaction quality in toddler groups and social-emotional competence were found. Possible explanations for these limited findings can be contextual and cultural differences in socio-economic status, welfare systems and ECEC settings. It could also be that the parents are more significant, or that there is a need for more systematic pedagogical work. It could also be that peers have greater impact than interaction quality i the ECEC groups. Methodological conditions must also be considered as possible explanations for missing relationships. This thesis contributes to the discussion of if and how the condition interaction quality in toddler groups is related to children’s social-emotional competence, and what structural conditions contribute to high interaction quality in children’s groups in Norwegian ECEC. It also contributes to the discussion of more systematic pedagogic work with social-emotional competence in ECEC. Thus, the thesis may be of relevance for both further research, practice and policy making.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Sørøst-Norgeen_US
dc.relation.ispartofseriesDoctoral dissertations at the University of South-Eastern Norway;127
dc.relation.haspartArtikkel 1: Løkken, I.M., Bjørnestad, E., Broekhuizen, M.L. & Moser, T.: The relationship between structural factors and interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers. International Journal of Child Care and Education Policy, 12(1), (2018), 1-15. https://doi.org/10.1186/s40723-018-0048-zen_US
dc.relation.haspartArtikkel 2: Løkken, I.M., Broekhuizen, M.L., Moser, T., Bjørnestad, E. & Hegna, M.M.: Evaluation of the Lamer Social Competence in Preschool Scale. Nordic Early Childhood Education Research, 17(1), (2018), 1-22. https://doi.org/10.7577/nbf.2424en_US
dc.relation.haspartArtikkel 3: Løkken, I.M., Broekhuizen, M.L., Barnes, J., Moser, T. & Bjørnestad, E.: Interaction Quality and Children’s Social-Emotional Competence in Norwegian ECEC. Journal of Early Childhood Education Research, 7(2), (2018), 338-361. https://journal.fi/jecer/article/view/114098en_US
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.en
dc.subjectrelasjonskvaliteten_US
dc.subjectsosial-emosjonell kompetanseen_US
dc.subjectkvalitetsbetingelseren_US
dc.subjectprosesskvaliteten_US
dc.subjectstrukturkvaliteten_US
dc.subjectLamers skala for sosial kompetanseen_US
dc.subjectGoBaNen_US
dc.subjectrelationship qualityen_US
dc.subjectsocial-emotional competenceen_US
dc.subjectquality conditionsen_US
dc.subjectprocess qualityen_US
dc.subjectstructure qualityen_US
dc.subjectLamer’s Social Competence in Preschool scaleen_US
dc.subjectBeProen_US
dc.titleKvalitetsbetingelser i småbarnsgrupper og barns sosial-emosjonelle kompetanse i norske barnehageren_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© The Author, except otherwise stateden_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::General education: 281en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.en
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/deed.en