Mellom sikkerhet og omsorg. En idéanalyse av kriminalpolitiske mål for straffegjennomføring i Norge
Abstract
Store endringer innen norsk kriminalomsorg har bidratt til at flere domfelte får mulighet til å gjøre opp for seg under mindre inngripende forhold enn tidligere. Endringer av vilkår for straffegjennomføring sammen med nye perspektiver på domfelte med rus- og psykiske helseutfordringer, indikerer en bevegelse av ideer som virker aktuell å sette i sammenheng med idégrunnlaget i helsefremmende arbeid. Samtidig er det noen premisser for straffegjennomføring som virker utfordrende å kombinere med empowermentperspektivet som utgjør basen for det helsefremmende arbeidet. Med idéanalyse som verktøy har jeg forsøkt å få tak på ideene som ligger bak kriminalpolitiske mål for straffegjennomføring i Norge, for å kunne vurdere posisjonen av helsefremmende verdier og prinsipper innen kriminalomsorgens praksis.
Problemstilling: Hvordan gjenspeiles helsefremmende verdier og prinsipper i kriminalpolitiske føringer for straffegjennomføring i Norge?
Funn fra Meld. St. 39 (2020-2021) Kriminalomsorgsmeldingen – fremtidens kriminalomsorg og straffegjennomføring, antyder at norsk kriminalpolitikk er bygget på et verdigrunnlag som har mye til felles med sentrale ideer innen helsefremmende arbeid. Rettferdighet- og likebehandlingsprinsipper skal sørge for at domfelte har tilgang på velferdstjenester, som skal bidra til selvstendighet og bedre levekår etter endt straffegjennomføring. Innholdet i de ulike straffereaksjonene er samtidig langt bedre tilpasset individuelle behov enn tidligere, og virker å ha mål om å nedtone straffeperspektivet og lage mer plass til et helseperspektiv i kriminalomsorgen. Likevel kan det se ut til å være økende bruk av standardiserte kartleggingsverktøy under straffegjennomføringen, sammen med stor vekt på den enkeltes ansvar for egen rehabilitering for å unngå gjentatte lovbrudd. Dette er tendenser som heller i retning av reduksjonistisk tenkning om årsaker til kriminalitet, og vil være i strid med en holistisk tilnærming som krever at vi samtidig retter blikket mot de samfunnsmessige betingelsene som former folks valgmuligheter.