«saalænge Eventyr kan Hjertet røre»: Aasmund Olavsson Vinje og folkeminnene

Abstract

Den 4. januar 1852 publiserte Aasmund Olavsson Vinje et hyllingsdikt til eventyr- og sagnsamleren Peter Chr. Asbjørnsen (1812–1885) i avisa Drammens Tidende. Diktet etterfølges av en rosende omtale av Asbjørnsens språklige gjengivelse av eventyr og sagn. Begge deler, både diktet og omtalen, viser at forfatteren og samfunnsdebattanten Vinje næret en ekte og genuin interesse for folkediktning og folkeminner, som var sentrale elementer i oppbygginga av en norsk nasjonal identitet. Vinjes interesse for folkeminner har vært påpekt av litteraturhistorikere uten at den har vært underkastet en inngående studie i hele sin bredde (se f.eks. Vislie 1929 s. 86 og 264ff; Myhren 1993 s. 111f). Videre har Vinjes folkeminneinteresse innenfor kulturhistorisk forskning i svært liten grad vært påaktet eller tematisert.2 Med dette som bakteppe skal jeg her undersøke nærmere på hvilke måter og hvorfor Vinje bidro til den rollen som folkeminnene spilte i utviklinga av den norske nasjonale identiteten.