Når kunnskaper møtes. En kvalitativ studie av kunnskapsforståelser i et samskapingsprosjekt

Abstract

Kunnskapsgrunnlaget i sosialfaglige utdanninger er stadig debattert. En av diskusjonene handler om forholdet mellom ulike kunnskapsformer (Garsjø, 2016; Heggen & Dahl, 2017; Jordet & Roland, 2012). På den ene siden eksisterer det en bekymring knyttet til akademisering av utdanningene (Ekeland, 2014; Garsjø, 2016). Akademisering kan forstås som styrking av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for utdanning og yrkesutøvelse (Osland, 2017). Samtidig diskuterer man erfaringskunnskapens plass i de ulike fagenes kunnskapsgrunnlag (Borg & Karlsson, 2011; Halås, 2018). Debatten aktualiseres gjennom nye forskrifter for sosialfaglige utdanninger (Kunnskapsdepartemenet, 2017). I nasjonale retningslinjer for barnevernspedagogutdanninger fremheves det at erfaringskunnskap, forstått som brukeres erfaringer, skal inngå som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget (Kunnskapsdepartemenet, 2019). Fremtidens barnevernspedagoger skal i større grad samarbeide med brukere, og faglige vurderinger og utøvelse skal gjøres på grunnlag av brukernes kunnskap (Barneog likestillingsdepartementet, 2017; Røsdal et al., 2017). Dette aktualiserer en gammel, men likevel aktuell epistemologisk debatt om hva som er gyldig kunnskap, og hvordan ulike kunnskaper vektes i forhold til hverandre. Formålet med artikkelen er å belyse erfaringer med hva som skjer når erfaringskunnskap skal inkluderes i en barnevernspedagogutdanning dominert av fagkunnskap. Artikkelen tar sitt empiriske grunnlag fra samskapingsprosjektetMitt Liv utdanning, der ungdommermed erfaring fra barnevernet og lærere fra ulike barnevernutdanninger sammen arbeider for å inkludere barn og unges kunnskap som en del av barnevernspedagogutdanningen. Når jeg her hevder at de unge representerer erfaringskunnskap og lærere representerer fagkunnskap, må det forstås somen analytisk distinksjon for å få frembetydningen av kunnskap og kunnskapsforståelse. En slik distinksjon er nødvendig for å besvare artikkelens problemstilling: Hvilken betydning har kunnskapsforståelse når unge med erfaring fra barnevernet og lærere fra barnevernfaglige utdanninger skal samskape?