Nytt blikk på barns lesing: Utforskning av bildebøkers potensial i utdanningsinstitusjoner i Danmark, Sverige, Finland og Norge

Abstract

I Grevlingdager (Dahle og Dahle Nyhus, 2019) tematiseres skolevegring i ei skjønnlitterær bildebok for barn og unge. Gjennom Dahles poetiske språk og de sterke, ekspressive og mørke bildene til Dahle Nyhus får leseren innblikk i hvordan det er når angsten inntar barnekroppen i klasserommet. Forfatterens posisjon i forhold til barnet i boka omtales som kompromissløst lojal (Straume, 2019). I en samtale med studenter i barnehagelærerutdanning sier forfatteren sjøl at hun benytter språket til å lyse inn i mørke rom, innunder trapper og ned i kjellere. Flere studenter sier de gråter når de leser boka. Dette er et eksempel på hvordan ei bildebok kan nå fram til flere generasjoner, ta opp et samfunnskritisk tema, utfordre skolepolitikk og innholdet i skolen, vekke følelser, være vakker og vond, men også gi leseren håp på samme tid. At barn og unge får tilgang til slike bøker i skole og barnehage burde være en selvfølge, men mye tyder på at det ikke er slik. Forskning blant annet i dette temanummeret av BARN viser dessverre at bildebøker vektlegges i liten grad i utdanningsinstitusjonenes styringsdokumenter i de fire nordiske landene som omtales her. Det leses lite, og holdningen til lesing og samtaler om litteratur har slagside mot det instrumentelle. I denne introduksjonen til temanummeret om bildebøkers potensial i utdanningsinstitusjoner vil vi først sirkle inn fagfeltet som arbeider med tematikken. Vi vil feste noen orienteringspunkter på kartet og peke på noen forestillinger som utgjør et spenningsfelt på dette fagområdet. Intensjonen er å begrunne behovet for mer forskning og undersøkelser av hva som skjer i barns og unges møter med bildebøker i barnehage og skole.