Mot utvidede forståelser av rasialisering og rasisme i skolen

Abstract

I denne artikkelen argumenterer jeg for at en mer presis forståelse av rasialisering og rasisme er nødvendig dersom skolen skal jobbe målrettet mot fagfornyelsens ambisjon om å være en demokratisk og anti-rasistisk arena. Ved hjelp av perspektiver fra affektstudier og kritisk hvithetsteori utforskes rasialisering og rasisme som dynamiske, strukturelle og emosjonelle fenomen, som ikke minst har betydning i elevenes hverdagsliv og identitetsarbeid. Empiriske eksempler fra observasjoner av undervisning i samfunnsfag på mellomtrinnet brukes som innganger til teoretisk diskusjon, inspirert av fremgangsmåten «telling case studies» (Andreotti, 2011). Et sentralt argument er at fokus på kunnskap og holdninger er viktig, men ikke tilstrekkelig for anti-rasistisk undervisning. Rasialisering og rasisme bør ikke forstås som rene kognitive fenomen, men også som nedfelt i affektive strukturer knyttet til nasjonal identitet (Ahmed, 2004). Avslutningsvis løftes refleksjoner om hvorfor det er viktig å tematisere rasisme på en mer utvidet måte i skolen, og potensielle kostnader ved å la det være.