Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHansen, Elisabeth Holm
dc.contributor.authorSandvik, Berit Margrethe
dc.contributor.authorTeige, Anne-May
dc.contributor.authorAntypas, Konstantinos
dc.contributor.authorGuttormsen, Linn Stokke
dc.contributor.authorNæss, Kari-Anne Bottegård
dc.date.accessioned2021-12-15T13:26:14Z
dc.date.available2021-12-15T13:26:14Z
dc.date.created2021-06-23T10:48:30Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.citationHansen, E. H., Sandvik, B. M., Teige, A.-M., Antypas, K., Guttormsen, L. S. & Næss, K.-A. B. (2021). Tidlig identifisering av barn som stammer – en spørreundersøkelse av helsesykepleieres vurderinger. Sykepleien Forskning, 16(83692), Artikkel e-83692.en_US
dc.identifier.issn1890-2936
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2834490
dc.description.abstractBakgrunn: Utviklingsmessig kan stamming ha negative emosjonelle, atferds- og holdningsmessige konsekvenser. Derfor anbefales tidlig identifisering og igangsetting av logopedbehandling så raskt som mulig. Helsesykepleiere på helsestasjonen møter barn på to- og fireårskontroller. Ifølge de nasjonalfaglige retningslinjene har helsesykepleierne ansvaret for å undersøke barns språk for tidligst mulig å avdekke språkvansker og andre språkrelaterte vansker, deriblant stamming. Det er lite kunnskap om hvilke observasjoner og vurderinger som ligger til grunn for helsesykepleiernes praksis når de avdekker stamming. Hensikt: Å få innsikt i helsesykepleieres praksis i første møte med foreldre til barn som stammer. Vi ønsket å evaluere praksis opp mot anbefalinger basert på nyere internasjonal forskning. Metode: Studien er en deskriptiv tverrsnittsstudie gjennomført via digitalt spørreskjema til helsesykepleiere som jobber ved helsestasjoner i sju av landets fylker. Dataene ble analysert ved deskriptiv statistikk, ordinal regresjonsanalyse og kjikvadrattest. Resultat: Nittifem helsesykepleiere besvarte spørreskjemaet. Helsesykepleiernes hyppigste fremgangsmåte i første møte med foreldre til barn som stammer, var å gi informasjon om stamming og lage nye avtaler med foreldrene. De rådene som ble gitt hyppigst, var knyttet til samspill og kommunikasjon samt å kontakte en fagperson. I vurderingen om videre oppfølging eller henvisning vektla helsesykepleierne barnets alder, barnets egen oppfatning av eller reaksjon på stamming og foreldrenes bekymring. Svært få hadde nedskrevne faglige retningslinjer for praksis og for når logoped skulle kontaktes. Konklusjon: Helsesykepleiernes fremgangsmåter og råd i møte med foreldre til barn som stammer, er hovedsakelig i tråd med nyere anbefalinger basert på internasjonal forskning. Helsesykepleiernes vurderinger av hvilke barn som har behov for videre oppfølging, avviker fra anbefalingene ved at de ikke vektlegger forhold ved selve stammingen. Resultatene indikerer at helsesykepleiere har behov for kunnskap om stamming. Det trengs tydeligere beskrivelser av når og hvordan helsesykepleiere ved helsestasjonen skal avdekke stamming, slik at de riktige barna blir identifisert og kan nyttiggjøre seg tidlig innsats.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.titleTidlig identifisering av barn som stammer - en spørreundersøkelse av helsesykepleieres vurderingeren_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.volume16en_US
dc.source.journalSykepleien Forskningen_US
dc.source.issue83692en_US
dc.identifier.doihttps://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2021.83692
dc.identifier.cristin1917883
dc.relation.projectNorges forskningsråd: 260567en_US
dc.source.articlenumbere-83692en_US
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel