Intellektuell kapital og regnskapets informasjonsnytte

Abstract

Studien tar for seg problemer rundt håndtering av intellektuell kapital som er et sentralt tema i dagens kunnskapsbaserte næringer. Det er stor problematikk rundt håndtering av denne type kapital i regnskap. En av årsakene for en fallende verdirelevans i regnskap kan komme av selskaper i større grad utnytter ressurser som ikke kan regnskapsføres (Lev & Gu 2016). Studien vil prøve å belyse dette problemet ved å utføre en verdirelevans studie, der vi ser på hva intellektuell kapital har å si for informasjonsnytten i regnskap. Verdirelevans studien vil prøve å si noe om hvor godt regnskapet klarer å rapportere informasjonen og hvor informasjonsnyttig den er. Dette gjøres ved å knytte problemstilling opp mot teoretiske tilnærminger til ressursbasert og verdirelevans teori og knytte det mot intellektuell kapital. Der problemstilling for avhandlingen vil være

«Reduseres regnskapets informasjonsnytte i kunnskapsbaserte foretak preget av mye intellektuell kapital?»

Studien har en kvantitativ tilnærming der bruken av ohlson-modellen er sentral i denne verdirelevans studien. Utvalget for denne studien var 138 selskaper notert på Oslo børs, der det ble samlet inn paneldata fra årene 2015-2019. Intellektuell kapital står sentralt i denne avhandlingen og det er stor usikkerhet og kompleksitet rundt denne type kapital. Det er ingen direkte måte vi kan måle denne verdien på, og måtte lene oss på tidligere litteratur for å få et godt mål på intellektuell kapital. Den intellektuelle kapitalen ble målt ved hjelp av Pulics (2000) modell, som tar utgangspunkt i regnskapsstørrelser for beregning av denne verdien

I avhandlingens resultater så vi blant annet at det er en signifikant sammenheng mellom verdirelevansen knyttet til balansen og regnskapsmessige resultater og graden av intellektuell kapital i selskapet. Vi fant også at det er en assosiasjon mellom graden av intellektuell kapital og markedsverdi. Intellektuell kapital vil i en stadig mer kunnskapsorientert verden, spille en større rolle for bedrifters verdi i fremtiden. Det ble også bekreftet at det er mer preg av intellektuell kapital i kunnskapsintensive bransjer ved å sammenligne bransjer med typisk høy og lav kunnskapsintensivitet. Vi konkluderer også for at VAIC-modellen er et akseptabelt verktøy til å kunne identifisere selskaper sin intellektuelle kapital. Det er mange andre studier som også tar i bruk denne modellen for å forske på intellektuell kapital og den sin betydning for selskaper sin verdi, selv om den klart har visse svakheter og begrensninger.