| dc.description.abstract | Personer som av ulike årsaker ikke kan bruke talespråket som sin primære uttrykksform, kan ha behov for alternative eller supplerende måter å kommunisere på (ASK). Kommunikasjon ved bruk av ASK kan innebære bruk av kommunikasjonshjelpemidler, eller kroppslige modaliteter som bevegelser, lyder og blikk. Noen ASK-brukere har dessuten tilleggsutfordringer knyttet til motorisk og kognitiv utvikling. Disse faktorene kan påvirke kommunikasjonsbetingelsene til ASK-brukere og skape utfordringer for god kommunikasjon mellom ASK-brukere og deres samtalepartnere.
Formålet med denne studien er å undersøke fagpersoners erfaringer med kommunikasjonsutfordringer i møte med ASK-brukere, og hvilke tiltak de mener kan være hensiktsmessige for å skape bedre betingelser for god kommunikasjon. Problemstillingen for denne studien er formulert slik: Hvilke kommunikasjonsutfordringer kan ifølge fagpersoner i skolen oppstå i møte med ASK-brukere, og hvilke tiltak kan skape bedre betingelser for god kommunikasjon? Forskningsspørsmålene retter oppmerksomheten mot samtalepartnerens kjennskap til, og rolle overfor ASK-brukeren, samt hvilken betydning ASK-brukerens strategier i kommunikasjon kan ha.
I studien benyttes kommunikasjonsteorien Coordinated Management of Meaning som perspektiv på ulike sider ved mellommenneskelig kommunikasjon, og for å belyse utfordringer og muligheter i kommunikasjon med ASK-brukere. Sentralt for det teoretiske rammeverket er dessuten et fokus på misforståelser og kommunikasjonsbrudd, og betydningen av gode strategier for å redusere eller reparere dem.
Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i et fenomenologisk vitenskapsteoretisk ståsted og benytter kvalitative semi-strukturerte intervjuer. Utvalget består av fem personer med lang erfaring innenfor ASK, og de ble intervjuet digitalt med utgangspunkt i en intervjuguide.
Forskningens resultater viser intervjupersonenes refleksjoner rundt ulike utfordringer de opplever i kommunikasjon med ASK-brukere, samt erfaringer de har med hvilke tiltak som kan føre til at samtaler med ASK-brukere bærer mindre preg av misforståelser og kommunikasjonsbrudd. Intervjupersonenes bidrag peker mot betydningen av at ASK-brukeren har kjente samtalepartnere og stabile relasjoner, og viktigheten av at samtalepartneren viser tilstedeværelse og tålmodighet, samt setter av nok tid i kommunikasjonssituasjoner. | |
