Norsk tilpasning av kartleggingsverktøyet Family Impact of Assistive Technology Scale for Augmentative and Alternative Communication

Abstract

Bakgrunn: Barn med atypisk språklig utvikling kan ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). ASK kan være alt fra håndtegn til avanserte tekniske hjelpemidler. For at barn som har behov for ASK skal kunne delta aktivt i eget liv er det viktig at riktige kommunikasjonstiltak blir valgt og at dette blir implementert på alle arenaer der barnet er.

Kartleggingsverktøy kan brukes for å undersøke om igangsatte tiltak har ønsket effekt og hvordan tiltakene påvirker familien. Et slikt verktøy er Family Impact of Assistive Technology Scale for Augmentative and Alternative Communication (FIATS-AAC). Dette verktøyet er imidlertid ikke oversatt til norsk eller prøvd ut I Norge.

Formål: Formålet med denne studien er å undersøke om den norske versjonen av kartleggingsverktøyet FIATS-AAC – FIATS-AAC-No er et valid og reliabelt utkommemål som er egnet for bruk i Norge. Spesifikt er følgende to forskningsspørsmål undersøkt; 1) er den norske versjonen av FIATS-AAC et reliabelt og valid mål og 2) hvilke erfaringer rapporterer foreldre og fagpersoner om etter bruk av FIATS-AAC.

Metode: Vi benyttet mixed methods i denne studien da formålet var å undersøke både kvantitative og kvalitative aspekter ved FIATS-AAC-No. Reliabiliteten ble utforsket ved å undersøke indre konsistens. For å undersøke begrepsvaliditet og konvergerende validitet ble foreldrenes besvarelse av spørreskjemat FIATS-AAC-No sammenlignet med deres besvarelse av et annet spørreskjema om kommunikative funksjoner (BAC Kommunikative funksjoner). Spørreskjemaundersøkelsen ble administrert som et nettskjema, som ble distribuert via mail og facebook grupper. Gjennom fokusgruppeintervju med foreldre og fagpersoner ved et intensivt habiliteringstilbud ved Oslo Universitetssykehus fikk vi tilgang på erfaringer med, og refleksjoner rundt bruk av FIATS-AAC-No.

Funn: Den indre konsistensen ble målt med Cronbachs Alpha. Resultatene for de 37 testleddene i FIATS-AAC-No var .90. Det var ikke behov for å fjerne noen testledd, da Cronbachs Alpha var >.89 på samtlige utsagn. Begrepsvaliditet ble undersøkt ved å analysere faktorstrukturen i FIATS-AAC-No. I den opprinnelige canadiske versjonen av FIATS-AAC38 var det syv faktorer. Faktoranalysen av den norske versjonen av FIATS-AAC-No viste at spørreskjema har en struktur som best kan forklares med fire faktorer. For å undersøke konvergerende validitet så vi på samsvaret mellom spørreskjemaene FIATS-AAC-No og BAC Kommunikative funksjoner. En Pearson korrelasjonsanalyse viste signifikant positiv korrelasjon, r (46df)=.74, p <.001. Da ledd fra FIATS-AAC-No som ikke direkte omhandler barnets kommunikasjon ble fjernet, økte korrelasjonen til r(46df)=.77, p <.001.

I fokusgruppeintervjuene med foreldre og fagpersoner, samt de skriftlige tilbakemeldingene fra foreldre som besvarte spørreskjemaundersøkelsen via nettskjema ble det spesielt lagt vekt på behovet for en felles begrepsforståelse, påvirkningen bruk av ASK har på hele familien, og kompleksiteten i ASK feltet.

Konklusjon: FIATS-AAC-No er et reliabelt og valid mål som kan benyttes for å undersøke foreldres vurdering av igangsatte ASK-tiltak. Fagpersonene er positive til at et kartleggingsskjema som måler igangsatte tiltak og hvordan ASK påvirker barnet og familien blir tilgjengelig, mens foreldre trekker frem at det også er viktig å ta hensyn til at bruken av slike skjema blir en påminnelse om barnets vansker.

Background: Children with atypical language development may need Augmentative and Alternative Communication (AAC). AAC can be anything from hand signs to advanced technical aids. In order for children who need AAC to be able to participate actively in their own lives, it is important that the right communication measures are chosen and that this is implemented in all arenas where the child is.

Mapping tools can be used to investigate whether initiated measures have the desired effect and how the measures affect the family. One such tool is the Family Impact of Assistive Technology Scale for Augmentative and Alternative Communication (FIATS-AAC). However, this tool has not been translated into Norwegian or tried out in Norway.

Purpose: The purpose of this study is to investigate whether the Norwegian version of the mapping tool FIATS-AAC - FIATS-AAC-No is a valid and reliable outcome measure that is suitable for use in Norway. Specifically, the following two research questions are examined; 1) is the Norwegian version of FIATS-AAC a reliable and valid measure, and 2) what experiences parents and professionals report after using FIATS-AAC.

Method: We used mixed methods in this study as the purpose was to investigate both quantitative and qualitative aspects of FIATS-AAC-No. Reliability was explored by examining internal consistency. To examine conceptual validity and converging validity, the parents' answer to the FIATS-AAC-No questionnaire was compared with their answer to another questionnaire on communicative functions (BAC Communicative Functions). The questionnaire survey was administered as a web form, which was distributed via email and facebook groups. Through focus group interviews with parents and professionals at an intensive habilitation offer at Oslo University Hospital, we gained access to experiences with and reflections on the use of FIATS-AAC-No.

Findings: The inner consistency was measured with Cronbachs Alpha. The results for the 37 test stages in FIATS-AAC-No were .90. There was no need to remove any test links, as Cronbachs Alpha was> .89 on all statements. Concept validity was examined by analyzing the factor structure in FIATS-AAC-No. In the original Canadian version of the FIATS-AAC38, there were seven factors. The factor analysis of the Norwegian version of FIATS-AAC-No showed that the questionnaire has a structure that can best be explained by four factors. To examine the converging validity, we looked at the correspondence between the questionnaires FIATS-AAC-No and BAC Communicative functions. A Pearson correlation analysis showed significant positive correlation, r (46df) =. 74, p <.001. When sections from FIATS-AAC-No that do not directly deal with the child's communication were removed, the correlation increased to r (46df) =. 77, p <.001.

In the focus group interviews with parents and professionals, as well as the written feedback from parents from the online form, special emphasis was placed on the need for a common understanding of concepts, impact on family, and the complexity of the AAC field.

Conclusion: FIATS-AAC-No is a reliable and valid measure that can be used to examine parents' assessment of initiated AAC measures. The professionals are positive that a mapping form that measures initiated measures and how AAC affects the child and the family will be available, while parents point out that it is also important to take into account that the use of such forms is a reminder of the child's difficulties.