Skjønnlitteratur i skolen: Klassisk litteratur i klasserommet
Description
Full text not available
Abstract
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i skjønnlitteratur i skolen, klassiske verk i klasserommet. I det gamle læreplanverket, L97, var det tydelig fokus på litterære tidsepoker, forfattere og klassisk litteratur. Det var konkrete kompetansemål som forklarte norsklæreren hva som skulle leses av forfattere og litterære verk. Da Kunnskapsløftet2006 ble innført, var både tidsepoker, forfattere og klassiske verk fjernet. Det var nå opp til hver enkelt norsklærer å bestemme hva elevene skulle lese. Lærebøkene til elevene inneholder fremdeles tekster fra forfattere fra 1800- og 1900-tallet, og det finnes fremdeles en skjult litterær kanon der ute, på norske skoler. Da Fagfornyelsen 2020 så dagens lys i år, var dette også uten konkrete kompetansemål om hva som skulle leses, men skjønnlitteratur og sakprosa er fremdeles vektlagt i norsk læreplan. Formålet med oppgaven er å undersøke om norsklæreren fremdeles benytter seg av klassisk litteratur i norskundervisningen, og hvorfor. Problemstillingen er derfor: «Hvorfor mener lærere at de norske klassiske verkene fremdeles kan være en del av norskundervisningen? Og hva gjør at tekstene fremdeles er relevante?»
For å belyse problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i teori som omhandler læreplanverket i norskfaget, skjønnlitteratur, klassiske verk og litterær kanon i skolen. Jeg har valgt å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse der jeg intervjuer fire norsklærere med lang fartstid i yrket. Lærere som har vært med fra L97, og fram til Fagfornyelsen 2020. Lærerne forteller at de fremdeles benytter seg av klassisk litteratur i norskfaget, med formål om å styrke elevens lesekompetanse, bidra til elevens identitets- og danningsprosess, og få elevene til å forstå at de er en del av en tidslinje.
Jeg har et ønske om at masteroppgaven kan være en tankevekker, og kanskje et hjelpemiddel for norsklærere der ute, når det kommer til hvilke tekster man kan bruke når de skal undervise i skjønnlitteratur. Og at resultatene av analysen knyttet opp mot teorien kan bidra til at norsklærere som er i tvil om at klassisk litteratur kan brukes i klasserommet, nå kanskje får et svar de kan forholde seg til. This master`s thesis is based on fiction in school, classic works in the classroom. In the old curriculum, L97, there was a clear focus on literary eras, writers and classical literature. There were specific competence goals that explained to the Norwegian teacher what should be read by authors and literary works. When Kunnskapsløftet2006 was introduced, both eras, authors and classic works were removed. It was now up to each Norwegian teacher to decide what the students should read. The students’ textbooks still contain texts from authors from the 19th and 20th centuries, and there is still a hidden literary canon out there, in Norwegian schools. When Fagfornyelsen2020 saw the light of day this year, this was also without specific competence goals about what should be read, but fiction and non-fiction are still emphasized in the Norwegian curriculum. The purpose of the thesis is to investigate whether the Norwegian teacher still uses classical literature in Norwegian teaching, and why. The thesis statement is therefore “Why do teachers think that the Norwegian classical works can still be part of Norwegian teaching? And what makes the texts still relevant?”
To shed light on the thesis statement, I have taken as my starting point theory that deals with the curriculum in the Norwegian subject, fiction, classic works and literary canon in school. I have chosen to conduct a qualitative survey in which I interview four Norwegian teachers with a long career in the profession. Teachers who have been involved from L97, until Fagfornyelsen2020. The teachers say that they still use classical literature in the Norwegian subject, with the aim of strengthening the students' reading skills, contributing to the student's identity and formation process, and making the students understand that they are part of a timeline.
I have a wish that the master's thesis can be a thought-provoking, and perhaps an aid for Norwegian teachers out there, when it comes to which texts you can use when they are to teach fiction. And that the results of the analysis linked to the theory can contribute to Norwegian teachers who are in doubt that classical literature can be used in the classroom, now get an answer they can relate to.