| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne masteroppgava handler om konstruksjonen av norsk virkelighet i to multimodale tekster gitt til eksamen i norsk for minoritetsspråklige med kort botid i Norge, i videregående skole. Tekstene består av en annonse fra Tine og en plakat fra Leger uten grenser, og begge har fokus på «norskhet». Undersøkelsen bygger på et sosialsemiotisk syn på språk og kommunikasjon – som fordrer at det er i de sammenhengene mennesker lever og virker, at mening oppstår. Følgelig kan heller ikke en tekst ses løsrevet fra sine omgivelser, dersom den skal kunne tolkes på en relevant måte.
Min overordna problemstilling er: «Hvilke konstruksjoner av norsk virkelighet kan identifiseres ved hjelp av kritisk diskursanalyse av to multimodale tekster gitt til eksamen for språklige minoriteter med kort botid i Norge?» I studien kombinerer jeg en multimodal analyse av tekstene på mikronivå og en analyse på makronivå. Jeg benytter meg av tre forskningsspørsmål for å besvare problemstillinga, og hvert av forskningsspørsmålene er knytta til et trinn i analysemodellen til Norman Fairclough.
Motivasjonen min for å skrive denne oppgava ligger i eget arbeid med minoritetsspråklige elever i videregående skole. At elevene har «kort botid i Norge», bør, slik jeg ser det, legge føringer både for tekstvalg og arbeidsmåter knytta til tekst. I denne undersøkelsen ser jeg på to tekster som setter krav til bakgrunnskunnskap om «det norske». Jeg ønsker først å se på selve tekstene og meningsskaping konstruert gjennom semiotiske modaliteter. Videre ser jeg tekstene i lys av deres kontekst, før jeg diskuterer hvilken samfunnseffekt bruken av slike tekster til eksamen for disse elevene kan ha.
Undersøkelsen avdekker at konstruksjonen av norsk virkelighet kommer til syne i begge tekstene, men på ulikt vis. Det skjer både ved at det konstrueres en motsetning mellom et «oss» og «de andre», og ved at ulike norske kulturelle referanser er i spill. Disse elementene i tekstene kan i verste fall få som konsekvens at elevene ikke lykkes til eksamen, noe som i neste rekke kan legge til rette for at denne elevgruppa kan stille som en svak part i norsk skole.
Det at jeg ser på disse tekstene med et kritisk blikk, betyr ikke at jeg mener de skal utelates fra skolen – heller tvert om. Jeg ønsker snarere å spørre hvordan vi som arbeider i skolen kan hjelpe elevene til å møte disse tekstene med et kritisk blikk, og med en visshet om at også de kan være med på å påvirke de diskursene vi omgir oss med, og å endre sannheter som allerede synes vedtatt. Til slutt skisserer jeg noen mulige svar på dette spørsmålet, og her trekker jeg inn kritisk tilnærming til tekst. | |