Kritisk lesing av multiple tekster i klasserommet: en kvalitativ studie av hvordan Vg2-elever nærleser flere tekster etter Swärds lesemodell i norskfaget

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan elever leser multiple tekster kritisk i norskfaget. Forskning på elevers forståelse av multiple tekster har i hovedsak omfattet fagene samfunnsfag og historie. Innenfor norskfaget er lesing av multiple tekster relevant på flere måter. For å forstå argumentasjonene i tekster kan man for eksempel presentere elevene for ulike debattinnlegg som omhandler det samme tema, men som inneholder ny, unik eller motstridende informasjon. Multippel tekstkompetanse er viktig i dagens informasjonssamfunn fordi det kreves at elevene kan sammenstille informasjon fra flere tekster og forfattere. I Ludvigsen-utvalgets rapport fra 2015 beskrives multippel tekstkompetanse som en del av dybdelæringen som er et overordnet begrep i rapporten Fremtidens skole. Betydningen av kritisk literacy ligger til grunn for oppgavens problemstilling: Hvordan kan man arbeide med kritisk lesning av multiple tekster på videregående skole? Denne problemstillingen blir besvart ved hjelp av kvalitative metoder på ett analysetrinn. Datasettet mitt utgjør fire gruppesamtaler med elever fra en Vg2-klasse. Målet med analysen var å finne ut hvordan Suzanne Swärds lesemodell kan bidra til kritisk lesing av multiple tekster, og hvilke lesestrategier som brukes av elever som mestrer å lese tekster i ulike sjangre kritisk. Det teoretiske grunnlaget for denne oppgaven er grunnleggende, funksjonell og kritisk literacy og sakprosa. Hovedfunnene i min analyse viser for det første at elevgrupper som aktivt tok i bruk lesestrategier for å forstå en vanskelig tekst, reflekterte tekstnært og kritisk. Det andre funnet viser at da læreren kontekstualiserte tekstene i forkant av nærlesingen, bidro det til at alle de fire gruppene forsto tekstene og reflekterte tekstnært. Det tredje funnet viser at tre av fire grupper blander sammen faglige begreper innenfor retorikken, men klarer likevel å holde en tekstnær samtale, og det siste funnet viser at tre av fire grupper mener at en saktekst må vise til kilder og «fakta» for å være troverdig