Hvordan fungerer vurderingssamtalen, og hvilke språklige ressurser bruker eksaminator og sensor for å ta over og beholde ordet i vurderingssamtalen? En samtaleanalyse av vurderingssamtaler under muntlig eksamen i norsk.

Abstract

Mastergradsavhandlingen undersøker et utvalg vurderingssamtaler under muntlig eksamen i norsk i tredje klasse på videregående skole. Muntlig eksamen, både selve eksaminasjonen med fagsamtalen, og vurderingssamtalen mellom eksaminator og sensor i etterkant av eksaminasjonen, er en institusjonell samtale (Skovholt, Sikveland, Solem & Dalby Landmark, u.arb., s. 1). Dette innebærer at samtaledeltakerne innehar en spesifikk rolle knyttet til samtalen, noe som diskuteres gjennomgående i studien. Analysen baserer seg på video- og lydopptak av fem ulike vurderingssamtaler fra to ulike videregående skoler i Norge. Avhandlingen er derfor en kvalitativ og empirisk studie (Johannessen, Tufte & Christoffersen, 2016, s. 113), som baserer seg på den etnometodologiske samtaleanalysen (Conversation Analysis – CA). Gjennom samtaleanalysens begreper, vil først den overordnede strukturen i vurderingssamtalen bli analysert. Deretter går analysen inn på enkelte deler av vurderingssamtalen, der språklige ressurser noen ganger brukes for å overta eller beholde ordet. I vurderingssamtalene er det en tydelig struktur. Dette innebærer en innledende sekvens, der eksaminator alltid tar den første turen, før samtaledeltakerne føres inn i første prosjekt av vurderingssamtalen. Første diskusjonsfase har som mål å diskutere kandidatens prestasjoner, og et tydelig funn i analysen er at samtaledeltakerne først og fremst trekker frem positive sider ved eksaminasjonen under dette prosjektet, før de trekker frem svakheter ved presentasjonen. Etter at samtaledeltakerne har etablert en felles forståelse av kandidatens prestasjoner, foreslås en karakter på kandidaten. Dette gjøres av sensor i alle vurderingssamtalene, bortsett fra en. Etter det eksplisitte forslaget om karakter, føres samtaledeltakerne inn i den avsluttende diskusjonsfasen, hvor samtaledeltakerne diskuterer karakteren opp mot kandidatens prestasjoner. Den avsluttende diskusjonsfasen varierer i stor grad, men en kommentar som underbygger og fastslår karakterforslaget er gjennomgående i alle vurderingssamtalene. Avslutningsvis følger en avsluttende sekvens, der det enten stilles et oppsummerende spørsmål, eller der en av samtaledeltakerne formulerer en oppsummerende påstand, som alle samtaledeltakerne bekrefter. Under diskusjonsfasene viser analysen at det tidvis skjer en kamp om ordet mellom eksaminator og sensor. Her bruker samtaledeltakerne ulike språklige ressurser, i form av blant annet overlappende tale, sammenhengende turer, forhøyet tale og reparasjoner, for å forlenge eller overta turen. De språklige ressursene brukes enten alene, eller i kombinasjon, og danner derfor effektive strategier.