| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hva elever legger vekt på når de får lese en medietekst med lesebestillingen «les med kritisk blikk» og hvordan lærerstyrte spørsmål kan hjelpe dem å utvikle kritisk literacy. Elever i dag er omgitt av tekster døgnet rundt. De er på nett 24-7, og de må sortere, vurdere og reflektere over et utall tekster hver eneste dag. Det er en stor oppgave for unge samfunnsborgere. Utvikling av kritisk literacy er nødvendig for at de skal kunne delta som fullverdige medlemmer av samfunnet. Denne masteroppgaven i norskdidaktikk har som mål å svare på følgende problemstilling:
Hva legger høytpresterende elever vekt på når de får beskjed om å lese «med kritisk blikk», og hvordan kan lærerstilte spørsmål hjelpe dem med å utvikle kritisk literacy?
Denne blir besvart i form av en casestudie med fire deltakere på VG3 studieforberedende utdanningsløp. Studien har innslag av intervensjon fordi jeg undersøker hva som skjer når deltakerne får hjelpespørsmål og får lese teksten en gang til. Undersøkelsen gjøres ved hjelp av kvalitative metoder i to analysetrinn. Først gjør jeg en multimodal kritisk diskursanalyse av teksten «Mellom Sagene og Syria» som en forberedelse til analysetrinn 2, som består av en analyse av intervju gjort med de fire deltakerne.
Analysen av intervjuene har resultert i tre hovedfunn. For det første er det sprik mellom hva deltakerne sier de legger vekt på når de skal lese kritisk, og hva de faktisk legger vekt på når de leser en gitt tekst kritisk. Én årsak til dette spriket bunner ut i funn nummer to: Deltakerne har vansker med å være kritiske til en tekst som berører dem følelsesmessig og som er i tråd med deres egne verdier. Dette kan henge sammen med at de forbinder kritisk lesing med kildekritikk og arbeid med egne tekster, og at kritisk lesing foregår i arbeid med faktatekster og ikke i tekster som appellerer til følelsene deres. Det tredje funnet viser at deltakerne i undersøkelsen har stor nytte av å få lærerstyrte hjelpespørsmål når de skal lese teksten kritisk. Spørsmålene fungerer som en døråpner inn til teksten, og på denne måten kan gode spørsmål som åpner for refleksjon, i stor grad bidra til å utvikle kritisk literacy hos elever. En vesentlig forutsetning er imidlertid at elever får gode og åpne spørsmål, og at spørsmålene stilles til alle typer tekster, både sakprosatekster og skjønnlitteratur. Elever trenger verktøy for å lese kritisk, og slike verktøy kan bestå av begreper fra sosialsemiotikken og kritisk diskursanalyse. Ved hjelp av fagbegreper utvikles et metaspråk som er nødvendig for å sette ord på den kritiske leseprosessen. | en_US |
