“Hvis du skulle vært spåmann…” -en samtaleanalytisk studie av spørsmål “uten fasitsvar” i muntlig eksamen i norsk.

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er interaksjon mellom eksaminator og kandidat i fagsamtalene i muntlig eksamen i norsk. I fagsamtalen er hensikten at kandidaten skal artikulere kunnskap og vise fram sin norskfaglige kompetanse. Eksaminator sin rolle i fagsamtalen er å tilrettelegge for at kandidaten får mulighet til å vise fram sin kompetanse. Måten samtaledeltakerne samarbeider om felles forståelse i interaksjonen vil ha betydning for hvordan fagsamtalen utvikler seg, og virke inn på hvordan deltakerne når det overordnede institusjonelle målet med samtalen. Denne oppgaven fokuserer på å beskrive interaksjonen som finner sted i fagsamtalen og de samtalepraksiser som deltakerne bruker. Målet med oppgaven er å bidra til økt kunnskap om de samtalemønstrene som skapes mellom deltakerne i fagsamtalen i en muntlig eksamenskontekst. Oppgaven benytter metoden Conversation Analysis (CA) for å studere hvordan deltakere forholder seg til spørsmål uten fasitsvar i fagsamtalen i muntlig eksamen, og hvilke interaksjonelle handlinger deltakerne utfører gjennom interaksjonen. Spørsmål uten fasitsvar er i denne oppgaven definert som spørsmål som legger til rette for at kandidaten ikke skal komme fram til et svar som allerede er kjent for eksaminator. Tilretteleggingen skjer blant annet gjennom bruk av metaytringer –ytringer som bryter med forventningene til spørsmål i fagsamtalen. I analysen studeres ni ulike samtaleutdrag fra fagsamtalen i muntlig eksamen i norsk, der alle de ni utdragene inneholder eksempler på metaytringer og spørsmål uten fasitsvar som produseres av eksaminator. Analysen viser at spørsmål uten fasitsvar i alle tilfellene opptrer som siste spørsmål om et faglig tema. Analysen viser også at spørsmålene ikke oppstår ved en tilfeldighet, men er en planlagt del av spørsmålsstillingen. Spørsmål uten fasitsvar skaper i seks av ni tilfeller problemer i interaksjonen mellom eksaminator og kandidaten, og kandidatene i de ni utdragene viser ulike tolkninger av hvilken informasjon og kunnskap som etterspørres av eksaminator. I noen av utdragene stiller eksaminator oppfølgingsspørsmål til kandidatene der interaksjonen viser at eksamenskonteksten reaktiveres. Oppgavens konklusjon er at spørsmål uten fasitsvar kan være ment som en veiledning for kandidatene til å reflektere, og har til hensikt å gi kandidatene mulighet til å vise kunnskap utover den kunnskapen som deles av eksaminator og kandidaten. Samtidig kan spørsmål uten fasitsvar i fagsamtalen være vanskelige for kandidatene å tolke på grunn av eksamenskonteksten og de institusjonelle rammene og forventningene i fagsamtalen. Spørsmål uten fasitsvar bør derfor stilles som et av de siste spørsmålene om et faglig tema i fagsamtalen i muntlig eksamen.