Middelalders helter og Norsk nasjonalisme før andre verdenskrig

Abstract

I løpet av Grunnlovsforhandlingene på Eidsvoll i 1814 ble ikke bare grunnlaget for den nye norske staten lagt, men her ble også grunnlaget for hva som skulle bli de tonegivende elementer innen den unge nasjonens identitet og selvoppfattelse i mer enn et århundre fremover lagt. Forsamlingen på Eidsvoll fremholdt nemlig ideen om at det Norske riket hadde gjenoppstått og at det hadde sine røtter i middelalderen (Sørensen, 2007, s. 25-6). Forhandlingene på Eidsvoll så også en aktiv bruk av historiske referanser som en del av ideutvekslingen, og resulterte med at Nidarosdomen ble fastsatt som Norges kroningskirke, som en gjenopprettelse av middelalderens tradisjoner (Norderval, 1998, s. 162). Referansene til middelalderen i den Norske Grunnloven og i forhandlingene i 1814 reflekterer en aktiv historiebruk innad i den politiske diskursen i Norge i denne perioden.