Forvaltningen som lovhåndhever: Legitimitet, virkemiddelbruk og styringsevne

Abstract

Særlovgivningens vekst har gitt forvaltningen en større rolle som lovhåndhever. I lys av norsk og internasjonal forskning drøfter jeg utviklingens betydning for norske myndigheters legitimitet og styringsevne. Sentralt står spørsmålene om hva slags virkemidler som best fremmer etterlevelse av reguleringer under norske samfunnsforhold, og i hvilken grad de senere års reguleringsreformer fremmer bruken av egnede virkemidler. Et effektivt tilsynsapparat må kunne appellere til – i det aller minste bevare – moralske lovlydighetsmotivasjoner som er vesentlige for styringsevnen. Dataene reiser tvil om de senere tiårs straff-orienterte dreining av offentlige tilsyn fremmer slike moralske motivasjoner.