Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i mediene. En undersøkelse av kvinnelige og mannlige professorer i VG og Aftenposten

Abstract

Denne undersøkelsen dreier seg om mannlige og kvinnelige professorers synlighet i mediene, nærmere bestemt om hvordan professorer brukes som kilde i VG og Aftenposten, de to største norske riksavisene. Vi har fremsatt fem hypoteser om hvordan mannlige og kvinnelige professorer blir brukt som kilde, og bak disse hypotesene ligger det antakelser om at kjønnsulikhetene i akademia også preger hvilke kilder som er synlige i norske nyhetsmedier. Vi har brukt Retriever for å identifisere relevante saker i VG og Aftenposten gjennom 2016. Vi finner at mannlige professorer er overrepresentert som kilder i avisene, og de er mer synlige enn andelen menn i akademia skulle tilsi. Vi har funnet flest saker med professor som kilde innenfor det samfunnsvitenskapelige fagfeltet. Den forholdsmessige andelen kvinnelige og mannlige professorer her er ganske lik. Slik er det ikke innenfor andre fagfelt. Mannlige professorer brukes oftere i nyhetssaker, mens kvinnelige professorer brukes relativt sett oftere innenfor feature. Kvinnelige journalister bruker kvinnelige professorer som kilde oftere enn andelen kvinnelige professorer totalt skulle tilsi, mens det for mannlige journalister er motsatt. Kvinnelige professorer er ikke like synlige, og kildebruken gjenspeiler derfor ikke den fordelingen som vi finner i akademia.