Flerspråklighet som ressurs.

Abstract

Flerspråklighet som ressurs er oppgavens tema ut i fra aktualiteten i samfunnet og egeninteresse. Tallene fra Udir viser at 17% av barna i barnehagen er flerspråklige (2017a). I rammeverket til barnehagelærerne står det at mangfold skal benyttes som ressurs, og vennskap og inkludering er gjentakende i barnehagens føringer. For å se nærmere på hvordan flerspråklighet ble benyttet som ressurs, så ble problemstillingen; hvordan anerkjennes flerspråklige barn som likeverdige deltakere i barnehagens pedagogiske praksis? Det er benyttet fenomenologisk- hermeneutisk tilnærming, og kvalitative metoder. Det er observert i to barnehager, og gjennomført intervjuer med 3 barnehagelærere. Den teoretiske bakgrunnen for oppgaven er Axel Honneth sin teori om anerkjennelse. Funnene viser at barnehagelærerne har mange refleksjoner i forhold til anerkjennelse, likeverdig deltakelse og flerspråklighet som ressurs. Barnehagelærerne har omsorgsfulle relasjoner med flerspråklige barn, og de arbeider målrettet med flerspråklige barns andrespråksopplæring, for at flerspråklige barn skulle få en likeverdig deltakelse. Flerspråklige foreldre ble anerkjent som ressurs, ved at barnehagelærerne etterspurte oversettelser av begreper, og var nysgjerrige på foreldrenes erfaringer og opplevelser fra hjemlandet. Disse ble fortalt til barnegruppen etterpå, noe som var med på å bidra til at flerspråklige barn fikk en betydningsfull stemme inn i fellesskapet. Flerspråklighet var ikke hørbart i barnehagene, det var til dels manglende materiell som synliggjorde mangfold. Barnehagelæreren gikk i liten grad i dialog med flerspråklige barn, slik at barna selv kunne få medvirke til hva de ønsket å dele fra hjemlandet, eller mor og fars hjemland.