Makt på 280 tegn.

Abstract

I denne oppgava analyserer og sammenlikner jeg debatten i fire utvalgte debatt-tråder fra Twitter i uke 47 2018, og med utgangspunkt i emneknaggene likestilling, abortloven, klima og bompenger. Overordna har jeg en sosialsemiotisk og hermeneutisk innfallsvinkel, mens analysemetoden er retorisk kritikk. Både analyse, fortolkning og vurdering er sentrale innafor retorisk kritikk. Videre er det begrepene retorisk situasjon, retorisk medborgerskap, online etos, retorisk agency/handlekraft, aptum, stil og tone som styrer analysen. For å få med det kritiske blikket kjører jeg i retninga kritisk retorikk, da mange ytringer på Twitter kan ses på som makttekster. Analysen gir et bilde av hvordan det ytres om politiske saker på Twitter, hva slags debatter som blir generert ut fra de forskjellige temaene og hvordan deltakerne håndterer uenighet. Parallelt drøfter jeg det didaktiske potensialet rundt både teori, emneknaggene og analysene. Videre analyserer jeg fiktive twittertekster, der elever i videregående skole ytrer seg og definerer hva de mener er god tone i offentlig debatt. Det at halvparten ikke klarer å holde seg under 280 tegn, viser at den presise og poengterte stilen på Twitter kan være krevende for elever. Hovedfunna i analysen er at ingen av debattene oppnår konsensus, men jeg finner heller ikke så mye fornuftig uenighet. Tonen i alle debattene er gjennomsnittlig middels god, med mer eller mindre innslag av dårlig tone. Noen av ytrerne i trådene kan fint gå i skole hos elevene som ytrer seg om god tone i offentlig debatt. Videre viser det seg at de abstrakte temaene likestilling og klima skaper mindre engasjement enn de konkrete temaene abortloven og bompenger i utvalget fra november 2018. Hovedavsenderne er menn, med mer eller mindre veletablert etos og makt. Alle styrker de etos og viser handlekraft gjennom kvalifiserende språkhandlinger, da de definerer og setter saker på dagsorden. Kun to av dem opprettholder handlekraften gjennom å gå i dialog. Alle debattene domineres av menn, noe jeg vurderer som et demokratisk problem. Jeg diskuterer hvordan retorisk analyse og skaping av twittertekster kan ruste elevene til retorisk medborgerskap og handlekraft, og viser slektskapet mellom de sistnevnte begrepene til kritisk literacy. På grunn av oppgavas omfang gjennomfører jeg ikke didaktiske feltstudier, men jeg drøfter hvorfor Twitter generelt, utvalgte emneknagger og twitterprofiler spesielt, er tekster som bør implementeres i norsk- og samfunnsfagsundervisninga.