Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGrindheim, Jan Erik
dc.date.accessioned2020-02-07T12:20:03Z
dc.date.available2020-02-07T12:20:03Z
dc.date.created2020-01-30T13:44:34Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationCivita-notat. 2017, 20.nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2640425
dc.description.abstractDen franske presidentvalgkampen i april og mai 2017 er et symbol på noen av de grunnleggende endringene som har skjedd i vestlige demokratiers politiske landskap de siste 15 årene. I første valgomgang fikk den konservative kandidaten François Fillon 20 prosent av stemmene, venstresosialisten Jean-Luc Mélenchon 19,6 prosent og sosialdemokraten Benôit Hamon 6,4 prosent. Ingen av dem gikk videre til andre valgomgang. Det gjorde Emmanuel Macron, som med sitt nystartede sosialliberale sentrum-venstre-parti (enkelte vil si sentrum-høyre-parti) En Marche – Fremad – fikk 24 prosent av stemmene, og Marine Le Pen, lederen for det nasjonalistiske høyrepartiet Front National, som fikk 21,3 prosent av stemmene.1 Europeisk politikk handler ikke lenger bare om konflikten mellom kapital og arbeid, høyre-venstre- aksen i de europeiske partisystemene, men i økende grad også politiske skillelinjer som modernitet versus tradisjon, globalisering versus proteksjonisme og elite versus folk. Noen ganger krysser disse skillelinjene hverandre, andre ganger er de sammenfallende. Men det tradisjonelle bildet, hvor kristelig-demokratiske og konservative partier dominerte høyresiden av det politiske landskapet mens sosialdemokratene regjerte til venstre, er falmet. I dag er høyresiden langt mer fragmentert og de store og dominerende sosialdemokratiske partiene ser ut til å ha mistet grepet om venstresiden. En av grunnene til dette er at de tradisjonelle arbeiderklassevelgerne har forlatt de sosial- demokratiske partiene til fordel for mer ytterliggående partier på høyre- og venstresiden i europeisk politikk, mens den sosialdemokratiske velgerskaren i dag domineres av offentlig ansatte med høy utdannelse. Spørsmålet jeg tar opp i dette essayet er om den moderate venstresiden – sosialdemokratiet i en eller annen reformert utgave – kan vinne tilbake sine tapte velgere og kapre noen nye med basis i tradisjonelle sosialdemokratiske verdier, eller om de på leting etter en ny politisk plattform og en ny velgerskare. I så fall: hvilken rolle kan samarbeidet i Den europeiske union (EU) spille for at sosialdemokratiet eventuelt skal kunne gjenvinne sin fordums storhet?nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherCivitanb_NO
dc.titleHvor går det europeiske sosialdemokratiet?nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.source.pagenumber19nb_NO
dc.identifier.cristin1786524
cristin.unitcode222,0,0,0
cristin.unitnameUniversitetet i Sørøst-Norge
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel