| dc.description.abstract | Europaparlamentet i Den europeiske union (EU) har i dag 751 representanter fra EUs 28 medlems- stater. Disse nomineres av og representerer de politiske partiene i medlemsstatene, og velges av EUs innbyggere i direkte valg hvert femte år. Neste valg til Europaparlamentet er 23.-26. mai 2019. Dette valget er blitt sett på som ett av de viktigste valgene i Europaparlamentets historie. Grunnen er en økende skepsis til EU blant mange europeiske velgere. Meningsmålinger har i det siste vist at det tradisjonelle sentrum-høyre/sentrum-venstre-flertallet som har preget sammensetningen av Europaparlamentet siden dets første direkte valg i 1979, ser ut til å være truet av mer radikale partier til høyre og venstre som er langt mer skeptiske til EU eller direkte motstandere av EU-samarbeidet. Også i de nasjonalstatlige parlamentsvalgene i EUs medlemsstater, har vi i de senere årene sett at anti-EU-partier har økt sin støtte på bekostning av de EU-vennlige sentrum-høyre/sentrum-venstre- konstellasjonene. Spørsmålet som tas opp i dette notatet er om Europaparlamentet fortsatt vil bli styrt av et sentrum-høyre/sentrum-venstre-flertall, eller om anti-EU-partier og EU-skeptiske partier på høyre og venstre fløy vil øke sin makt og innflytelse, og påvirke den politiske utviklingen i Europa i en mer nasjonalstatlig retning. Hvis det skjer, hva vil det i så fall kunne bety for Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen og de rundt 75 øvrige avtalene Norge har med EU? | nb_NO |
