| dc.description.abstract | En skoleleders arbeidshverdag er kompleks, og styres av sentrale og lokale politiske hensyn, samt organisatoriske og relasjonelle hensyn. Gjennom OECDs rapport Improving Schools in Sweden: an OECD perspective og SOU 2017:35, ble det et tydeligere behov for å i større grad ansvarliggjøre de ulike rollene i det svenske utdanningssystemet, der blant annet samarbeid med forskningsfeltet ble trukket frem som et tiltak. SOU 2018:19 trekker dette samarbeidet videre, med et fokus på praksisnær forskning, for å styrke det svenske skolevesenet på vitenskapelig grunn. På bakgrunn av dette fikk de Sveriges fire største universiteter et regjeringsoppdrag om å utarbeide og utprøve modeller for langvarig samarbeid mellom forskning og praksis, om praksisnær forskning, et prosjekt som fikk navnet ULF (Utbildning, Lärande, Forskning). I forbindelse med dette arbeidet, ble Universitetet i Sørøst-Norge engasjert for å evaluere prosjektets modeller og fremgang. Med ULF-prosjektet og skoleleders komplekse rolle som bakgrunn, ønsket vi å se på skoleleder i gapet mellom praksis og forskning, og tok med dette utgangspunktet i problemstillingen:
Hvilke forståelser har skoleledere av praksisnær forskning og hva mener de må til for at forskningen skal tas i bruk? Hvordan kan skoleleder fungere som brobygger mellom forskning og praksis?
For å besvare problemstillingen, tok vi først utgangspunkt i en litteraturstudie (fase 1), før vi sendte ut epost enquête (fase 2) til et utvalg svenske skoleledere og virksomhetsleder med tilknytning til ULF-prosjektet. I arbeidet med den tematiske analysen av fase 1 og 2, var det tre faktorer som utpekte seg:
1. Skoleleder som leder av profesjonelle læringsfellesskap og samarbeid med andre aktører
2. Forskningens tilgjengelighet i praksisfeltet
3. Modeller og strategier for forskningsbruk i praksis.
Begge de to fasene i studien indikerer samlet sett at faktor 1 og 2 vil kunne ha høy verdi for en mer forskningsforankret praksis. Samtidig legger fase 1 spesielt vekt på modellerog strategier som essensielt i dette arbeidet, noe respondentene fra fase 2 ikke så ut til å være like opptatte av. I fase 2 gir funnene også inntrykk av at skoleledere legger mye av ansvaret over på kommune og universiteter/høgskoler, med tydelige forventninger om støtte og tilretteleggelse for arbeid med en forskningsforankret praksis. Respondentene gir tydelig inntrykk av hva de mener må til for å øke benyttelsen av forskning, noe som er positivt i arbeidet med å tette gapet. Viktige nøkkelfaktorer de trekker frem i dette arbeidet, handler om skoleleders rolle i å etablere profesjonelle læringsfellesskap, et tett samarbeid mellom forskning og praksis, samt avsatte ressurser og støtte i å drive utvikling. Dette danner blant annet diskusjonsdelens utgangspunkt, der vi strukturer ut ifra de tre hovedfaktorene, for å sikre at både forskningens bidrag og respondentenes stemmer kommer tydelig frem, med studiens politiske og teoretiske rammeverk som fundament.
Avslutningsvis vil vi også trekke inn noen refleksjoner rundt disse problemstillingene i norsk sammenheng. | nb_NO |
