Hvordan påvirker mer fysisk aktivitet i skolen ungdomsskoleelevers skoletrivsel? En kvalitativ studie av ungdomsskoleelevers erfaringer med fysisk aktivitet i «Liv og røre i Telemark»

Abstract

Denne studien og dens tema, har fått inspirasjon fra utviklings- og forskningsprosjektet «Liv og røre i Telemark». Dette er et skolebasert prosjekt med overordnet mål om bedre levekår for barn og unge i Telemark. Målet skal nås ved å implementere helsefremmende intervensjoner i grunnskolen. Intervensjonen omfatter blant annet en helhetlig modell for fysisk aktivitet i skolen, der målet er å gi elever én time daglig fysisk aktivitet. Min studie har tatt for seg de fysiske aktivitetene i Liv og røre-prosjektet, og undersøkt hvordan disse påvirker elevenes skoletrivsel. Problemstillingen er følgende «Hvordan opplever ungdomsskoleelever at de fysiske aktivitetene i 'Liv og røre i Telemark' påvirker deres skoletrivsel?». Studien er kvalitativ, og problemstillingen er besvart med utgangspunkt i elevers egne erfaringer. Det er sådan gjennomført semistrukturerte intervjuer med ni ungdomsskoleelever som har erfaring med de fysiske aktivitetene til Liv og røre-prosjektet. Elevene som er intervjuet er fra to forskjellige ungdomsskoler i Telemark. Datamaterialet er forsøkt fortolket på en måte som gir en dypere forståelse av hvordan elevene opplever de fysiske aktivitetene. Det er også arbeidet med utgangspunkt i elevenes subjektive oppfatning av skoletrivsel. I tillegg til å spørre elevene om erfaringer med de fysiske aktivitetene, har jeg derfor også spurt dem om hva som er viktig for at de selv skal trives på skolen. Hensikten med dette er å se elevenes subjektive trivselsfaktorer og de fysiske aktivitetene i lys av hverandre.

Flere faktorer kommer til syne som viktig for elevenes subjektive oppfatning av skoletrivsel, der det er utsprunget to samlebegreper: sosiale relasjoner i klassen og faglig læring. Faktorene og hva elevene forteller om dem, presenteres i avhandlingens funn- og diskusjonskapittel, under overskriften «For meg, trivsel det er jo …». Faktorene er også noe av inspirasjonen til studiens hovedfunn, der det kastes lys på hvordan de fysiske aktivitetene rører ved elevenes subjektive trivselsfaktorer. Studiens hovedfunn presenteres under to overordnede kategorier: «Gode læringsmuligheter» og «Rom for relasjonsbygging». «Gode læringsmuligheter», viser hvordan elevene opplever den faglige læringen i timene med fysisk aktivitet. Her blir det synlig at de fysiske aktivitetene kjennetegnes av elevsamarbeid, konkurranser og et trygt rom for utprøving og feiling, der dette synes å gi elevene positive læringsopplevelser. I «Rom for relasjonsbygging», fremkommer det at de fysiske aktivitetene særlig innebærer sosialt samspill, og at dette hovedsakelig er positivt for elevenes relasjoner til medelever og lærere, samt at det skaper glede i undervisningen. Både opplevelsen av læring og gode relasjoner er i denne studien sett som positivt for elevenes skoletrivsel. Dette fordi elevene selv har oppgitt dette som viktig for skoletrivsel, og fordi den subjektive oppfatningen må tillegges stor vekt i vurderingen av hvordan elevene har det på skolen (Tangen, 2012, s.152). I tillegg diskuteres og begrunnes funnene i lys av Deci og Ryans Selvbestemmelsesteori. Teorien anser tre medfødte psykologiske behov som essensielt for indre motivasjon og psykologisk velvære: autonomibehovet, tilhørighetsbehovet og kompetansebehovet (Deci & Ryan, 2000, s.227). De fysiske aktivitetene i «Liv og røre i Telemark» synes å være positiv for å tilfredsstille deler av disse behovene, og gis slikt potensial for å kunne bedre elevenes opplevelse av skoletrivsel. Elevenes beskrivelser av de fysiske aktivitetene har også vist tilfeller som minner om nær Flyt-opplevelser. For eksempel ser det ut til at elevene er mer konsentrert og befinner seg i nuet under de fysiske aktivitetene. Dette blir særlig synlig når elevene snakker om et trygt rom for utprøving og feiling. Ifølge Csikszentmihalyi (2003, s.42-49) er Flyt-opplevelser en tilstand som ikke slipper bekymringer til, fremmer glede, er svært behagelig og indre motivert. Slike tilfeller anses sådan i studiens funn, som positivt for elevenes skoletrivsel under de fysiske aktivitetene.

Elevene som er intervjuet er primært behandlet som én gruppe. Det innebærer at jeg ser de ni elevenes erfaringer samlet, og felles og gjennomgående erfaringer hos elevene utgjør hovedvekten i studiens funn. Likevel finnes det ulikheter i elevenes erfaringer. For eksempel opplever elevene ved den ene skolen mer positiv påvirkning på de sosiale relasjonene i klassen som følge av de fysiske aktivitetene, enn hva elevene ved den andre skolen gjør. Selv om gjennomgående tendenser vektlegges i studiens funn, vil enkelte ulikheter også bli presentert og diskutert. Dette fordi diskusjon av nyanser i funn kan gi større forståelse av årsaken bak elevenes erfaringer.