Hvordan påvirker mer fysisk aktivitet i skolen ungdomsskoleelevers skoletrivsel? En kvalitativ studie av ungdomsskoleelevers erfaringer med fysisk aktivitet i «Liv og røre i Telemark»
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2619348Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne studien og dens tema, har fått inspirasjon fra utviklings- og forskningsprosjektet
«Liv og røre i Telemark». Dette er et skolebasert prosjekt med overordnet mål om
bedre levekår for barn og unge i Telemark. Målet skal nås ved å implementere
helsefremmende intervensjoner i grunnskolen. Intervensjonen omfatter blant annet en
helhetlig modell for fysisk aktivitet i skolen, der målet er å gi elever én time daglig fysisk
aktivitet. Min studie har tatt for seg de fysiske aktivitetene i Liv og røre-prosjektet, og
undersøkt hvordan disse påvirker elevenes skoletrivsel. Problemstillingen er følgende
«Hvordan opplever ungdomsskoleelever at de fysiske aktivitetene i 'Liv og røre i
Telemark' påvirker deres skoletrivsel?». Studien er kvalitativ, og problemstillingen er
besvart med utgangspunkt i elevers egne erfaringer. Det er sådan gjennomført
semistrukturerte intervjuer med ni ungdomsskoleelever som har erfaring med de
fysiske aktivitetene til Liv og røre-prosjektet. Elevene som er intervjuet er fra to
forskjellige ungdomsskoler i Telemark. Datamaterialet er forsøkt fortolket på en måte
som gir en dypere forståelse av hvordan elevene opplever de fysiske aktivitetene. Det er
også arbeidet med utgangspunkt i elevenes subjektive oppfatning av skoletrivsel. I
tillegg til å spørre elevene om erfaringer med de fysiske aktivitetene, har jeg derfor også
spurt dem om hva som er viktig for at de selv skal trives på skolen. Hensikten med dette
er å se elevenes subjektive trivselsfaktorer og de fysiske aktivitetene i lys av hverandre.
Flere faktorer kommer til syne som viktig for elevenes subjektive oppfatning av
skoletrivsel, der det er utsprunget to samlebegreper: sosiale relasjoner i klassen og
faglig læring. Faktorene og hva elevene forteller om dem, presenteres i avhandlingens
funn- og diskusjonskapittel, under overskriften «For meg, trivsel det er jo …». Faktorene
er også noe av inspirasjonen til studiens hovedfunn, der det kastes lys på hvordan de
fysiske aktivitetene rører ved elevenes subjektive trivselsfaktorer.
Studiens hovedfunn presenteres under to overordnede kategorier: «Gode
læringsmuligheter» og «Rom for relasjonsbygging». «Gode læringsmuligheter», viser
hvordan elevene opplever den faglige læringen i timene med fysisk aktivitet. Her blir det
synlig at de fysiske aktivitetene kjennetegnes av elevsamarbeid, konkurranser og et trygt rom for utprøving og feiling, der dette synes å gi elevene positive
læringsopplevelser. I «Rom for relasjonsbygging», fremkommer det at de fysiske
aktivitetene særlig innebærer sosialt samspill, og at dette hovedsakelig er positivt for
elevenes relasjoner til medelever og lærere, samt at det skaper glede i undervisningen.
Både opplevelsen av læring og gode relasjoner er i denne studien sett som positivt for
elevenes skoletrivsel. Dette fordi elevene selv har oppgitt dette som viktig for
skoletrivsel, og fordi den subjektive oppfatningen må tillegges stor vekt i vurderingen av
hvordan elevene har det på skolen (Tangen, 2012, s.152). I tillegg diskuteres og
begrunnes funnene i lys av Deci og Ryans Selvbestemmelsesteori. Teorien anser tre
medfødte psykologiske behov som essensielt for indre motivasjon og psykologisk
velvære: autonomibehovet, tilhørighetsbehovet og kompetansebehovet (Deci & Ryan,
2000, s.227). De fysiske aktivitetene i «Liv og røre i Telemark» synes å være positiv for å
tilfredsstille deler av disse behovene, og gis slikt potensial for å kunne bedre elevenes
opplevelse av skoletrivsel.
Elevenes beskrivelser av de fysiske aktivitetene har også vist tilfeller som minner om
nær Flyt-opplevelser. For eksempel ser det ut til at elevene er mer konsentrert og
befinner seg i nuet under de fysiske aktivitetene. Dette blir særlig synlig når elevene
snakker om et trygt rom for utprøving og feiling. Ifølge Csikszentmihalyi (2003, s.42-49)
er Flyt-opplevelser en tilstand som ikke slipper bekymringer til, fremmer glede, er svært
behagelig og indre motivert. Slike tilfeller anses sådan i studiens funn, som positivt for
elevenes skoletrivsel under de fysiske aktivitetene.
Elevene som er intervjuet er primært behandlet som én gruppe. Det innebærer at jeg
ser de ni elevenes erfaringer samlet, og felles og gjennomgående erfaringer hos elevene
utgjør hovedvekten i studiens funn. Likevel finnes det ulikheter i elevenes erfaringer.
For eksempel opplever elevene ved den ene skolen mer positiv påvirkning på de sosiale
relasjonene i klassen som følge av de fysiske aktivitetene, enn hva elevene ved den
andre skolen gjør. Selv om gjennomgående tendenser vektlegges i studiens funn, vil
enkelte ulikheter også bli presentert og diskutert. Dette fordi diskusjon av nyanser i
funn kan gi større forståelse av årsaken bak elevenes erfaringer.